- Project Runeberg -  Fridtjof Nansens Saga /
10

(1931) [MARC] Author: Jon Sørensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra guttedagene - Far og mor

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FRIDTJOF NANSENS SAGA

Endelig kom da øieblikket, far gikk inn for å tende, hjertet
klappet og hoppet, og plutselig gikk dørene op, og alle julelysene
skinte oss blennende imøte, — å ja, hvilket syn; vi hikstet av bare
glede, blev rent stumme og kunde ikke snakke de første par minutter,

for så efterpå å bli desto mere elleville.–-A ja, å ja, jeg glemmer

dem aldri, disse juleaftener, så lenge jeg lever — — —.»

Den sønn som skrev det brev, var sig bevisst hvad han hadde
å takke sin far for, — arven, opdragelsen, eksemplet.

Engang i Pædagogisk Samfund i Oslo 1900 uttalte han: «Selv
er jeg en vek natur; men det jeg har av karakter, er kommet med
min strenge opdragelse i ungdommen. Viljen og karakteren
vokser sig ofte sterk nettop under streng behandling.

Opdragelsen må opøve i s e 1 v t u k t. På dette område kan
foreldrenes såvel som lærernes eksempel være av enorm betydning.
Min far har i så henseende virket sterkt på mig. Som et eksempel
minnes jeg et bestemt tilfelle. Av helbredshensyn var min far blitt
tilrådet å drikke et glass vin til smørrebrødet på kontoret om for*
middagen. Dette gjorde han en tid utover, og det bekom ham vel.
Men en formiddag jeg var på kontoret hos ham, la jeg merke til at
han ikke lenger drakk sitt glass vin. Jeg spurte ham om grunnen,
og min far svarte: «Jeg merket alltid at jeg blev i så godt humør
efter vinen; det kunde jeg ikke være blitt, hadde den ikke virket
stimulerende; men denne stimulanse anser jeg for å være uriktig,
og så sluttet jeg». Jeg minnes hvordan dette gjorde et uforglemmelig
inntrykk på mig».

Det var ikke den lysende intelligens han hadde å gi sin sønn,
men karakter, vilje, selvtukt, iherdigheten i trening og arbeide, om*
tenksomheten og forsiktigheten, ifølge Shakespeare tapperhetens bedre
halvdel, tålmodigheten, pliktfølelsen i smått og stort, og det rettsinn
og den følsomhet som særmerker hans samaritantjeneste i verdens*
krigens spor.

Sakfører Nansen var i første ekteskap gift med generalmajor
Sørensens datter, søster av dikteren, biskop Jørgen Moes hustru.
Hans annen hustru var Adelaide Johanne Isidore, født Wedel Jarlsberg.
Hun var høi og kraftig, djerv og bestemt. Hun trosset sin adelige
fars ønsker, dengang hun giftet sig, i sitt første ekteskap, med en
bakers sønn.

10

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansesaga/0020.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free