Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ungdom og Idrett - Nansens idrett og idrettssyn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
sere en bratt bre ved å løpe på tvers over den; han mister fotfestet
og var nære på raust utfor i dypet.
Han lærte imidlertid snart den kunst å være uforsiktig med for*
siktighet.
Han forstod også den ting å ta lære hos eldre kloke venner.
Engang han var på jakt med senere oberst Gregersen — de hadde
hatt en særlig anstrengende tur og satt ved peisen og ventet på
maten —, fant Nansen på å prøve hvor mange ganger han kunde
huke sig ned og strekke sig op igjen på ett ben. Det var 17 gan*
ger, og Nansen var kry. Da sa Gregersen tørt: «Nu synes jeg
Deres forfengelighet som sportsmann kunde være tilfredsstillet, og
nu kunde De finne på noget nyttigere.-» De ordene gjorde et dypt
inntrykk på Nansen.
Nå, historien om de 17 gangene har jeg stimulert mine gymna*
ster med, når de trengte det, så historien kan gå videre og tjene
både til stimulans og til varsko, efter behovet.
Den unge Nansen trengte varskoet, og ved leiligheter har han latt
det gå videre både i skrift og tale.
I et møte i pedagogisk samfund i Oslo i 1900 sier han om idret*
ten bl. a.: «Idretten har mistet en del av sitt verd ved at kappe*
lysten er blitt altfor dominerende ; dermed er den omdannet til sport,
og alt som heter sport og rekorder er ikke av det gode. Istedet for
å skape sunde og uavhengige menn, avler sporten forfengelighet.
Idrettens opgave skulde jo være å utdanne og styrke legeme og sjel,
samtidig med at den fører oss ut i naturen. Men mange av våre
sportsmenn er jo blitt til muskelmaskiner, «veddeløpshester,» som
på store stevner strever med å slå rekorder og å nå, den ene nogen
meter foran den annen».
I en mappe fra Bergensårene med «Forskjellig» i er der et utkast
til en artikkel fra februar 1881 — om «hurtigløp på ski». Den var
tiltenkt Norsk Idretsblad som svar på en artikkel som foreslår (alle*
rede den gang i Husebyrennets 3dje år) at lengdeløpet bør sløifes. —
Nansen, under merket f. n. tar kraftig tilorde imot dette forslag.
Forslaget, mener f. n. må bero på en misforståelse av skiløpningens
virkelige hensikt. Drevet på riktig måte utvikler skiløpningen mer
enn nogen annen sport legemet allsidig, og gir det utholdenhet og
smidighet. Det er ikke ståingen i hopp som gjør dette, men det
er lengdeløpet og de lange turer i skog og mark som setter styrken
24
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
