- Project Runeberg -  Fridtjof Nansens Saga /
46

(1931) [MARC] Author: Jon Sørensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I Bergen 1882—87 - Ved Bergens Museum

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FRIDTJOF NANSENS SAGA

som skulde dokumentere hvad han var og evnet, og så hans gamle
syke far. ’ Han vilde skåne ham for den angst.

Av den gamles breve ser man hvordan han søker å følge med
i sønnens arbeide og gleder sig ved hans fremgang.

«Når jeg får brev fra dig, bryter så ofte tårene frem, men ei
av sorg, men av vemodig glede. Ja Gud velsigne ditt arbeide og
la det lede til gode resultater.»

Hans venn dr. L. Grieg, som i Bergen var meget sammen med
ham, gir et bidrag til Fridtjof Nansens karakteristikk:

«Jeg beundret den måte han fulgte og gjennemførte sin over*
bevisning, fjern som han var fra all akkordens ånd. — Grunnen til
at de som stod ham nær, holdt så inderlig av ham, uaktet han ofte
kunde ta lite hensyn og være en ordentlig stivnakke, var den at man
til andre tider skimtet et så overmåte fint og varmtfølende hjertelag,
der, når det var oppe, forstod å skape sig ualmindelig vakre og
karakteristiske utslag, karakteristiske for et dypt gemytt. Barnet var
alltid sterkt i ham. Jeg husker hvorledes vi i juleferiene kunde sitte
hjemme i stuen med kakeboksen mellem oss og strides om restene,
mens vi lyttet til min søsters sang. Da kom det beste og varmeste
op i ham, og aldri var han elskverdig som da. Timevis kunde han
sitte med vemodig lyttende uttrykk, forstå og føie med i de sarteste,
vekeste stemninger. — Schumann og Schubert med sin sterke liden*
skap interesserte ham, men riktig fornøiet blev han først når han
fikk våre egne diktere og komponister. De fine og bløte stemninger
kunde rent overraske hos denne ungdom, som i næste øieblikk var
så sterk og stålsatt, — han elsket musikk og poesi. — —

Sjelden finner man i den alder en så utpreget kjærlighet og higen
efter det som er godt, rett og rent, og sjelden en så uforferdet på*
gåenhet i å følge dette til de ytterste konsekvenser. A søke var
ham forbundet med stadig uro, higen og kamp; å gjennemføre tingen
tross alt og alle var hans høieste lyst, så i smått som i stort.»

Presten V. Holdt, hos hvem Nansen bodde i alle Bergensårene,
skriver i Norsk Kirkeblad (1930 u/t): «Det var gode og lyse år
vi levet sammen. Og det bånd som da blev knyttet mellem oss, blev
fastere og inderligere alt eftersom tiden gikk. — Fridtjof Nansen var
en ren og ideell ungdom, og der var en arbeidslyst og arbeidsevne
som det gledet mig å være vidne til, — og hvad han kunde under*
]Rammet av slag i 1883, døde i april 1885, mens sønnen var på vei til ham.

46

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansesaga/0056.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free