Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Foran ferden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GRØNLANDSFERDEN
«Intelligensen» tok sig formelig til inntekt at denne irriterende
sportsfyren bare var en stakkar i videnskapen.
Det var heller ikke mer enn såvidt at hans doktoravhandling
slapp igjennem. Var det ikke fordi at han hadde bestemt sig til å
omkomme på Grønland, vilde han heller ikke fått den antatt, sa man.
Opponentene hadde meget å kritisere, tilhørerne fikk det inntrykk
at avhandlingen var dårlig. En i publikum lenge utbredt mistillid
til Nansens videnskap skriver sig fra den tid.
Men saken var den at opponentene slett ikke forstod sig på
hvad de skulde bedømme. Da Nansen senere, efter Framferden,
holdt foredrag i Amerika, blev det fortalt ham at i auditoriet ved
siden av holdt Amerikas største biolog foredrag om den
«epokegjørende» opdagelse Nansen hadde gjort ved denne doktoravhandling.
Det var en vinterkveld i 1887 i Oslo Nansen kom inn på
hybelen til sin gode venn dr. Grieg, og la frem sine planer. Han
vilde til Stockholm. «Hvad vil du der?» «Søke Nordenskiöld og
be ham prøve min plan. Først vil jeg ta doktorgraden til våren,
og så gå til Grønland. Det blir en hård vår, gutt!» «Men skitt,
det skal nok gå.» Og så viste han på kartet hvor han vilde gå
over, — langt oppe, «for det overlegne vil være å vise verden at
Grønland kan passeres så langt oppe». Og fra østkysten, den folke*
tomme østkysten, som ingen forbindelse hadde med verden, altså
ingen retrettmulighet, det var det originale ved planen, det originale
ved den, eller det vanvittige ved den, efter de flestes mening i sam*
tiden. For Nansen var fordelene ved hans plan klare nok. Ved
å gå den omvendte vei, fra vest til øst, vilde man komme til en ubebodd
kyst og måtte vende tilbake, gå veien to ganger. I våre dager er for*
holdene noget forandret, efter at Angmagsalik, den eneste eskimokoloni
på østkysten, nu har regelmessig årlig forbindelse med Europa. Men
dengang var det å sette livet inn, retrettløst på at man nådde frem.
«Det var som en åpenbaring i hine bohemdager å høre en hand*
lingens mann rede til å gi sitt liv for sin idé. Jeg var imponert og
grepet hin kveld, da vi skiltes», sier dr. Grieg.
Så drog han til Stockholm for å opsøke Nordenskiöld, den store
svenske banebryteren for nordisk polarforskning. De norske profes*
sorer W. C. Brøgger og Wille var den gang ved Stockholms högskola.
Vaktmesteren melder en dag til Brøgger at der hadde vært en
nordmann og spurt efter ham, men uten å si hvem han var. Han
55
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
