Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Grønland, istiden, Grønlandsferdens videnskapelige betydning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
GRØNLAND, ISTIDEN.
GRØNLANDSFERDENS VI DEN SKAPELIGE BETYDNING
For det store publikum var den idrettslige bedrift det viktigste
ved Nansens Grønlandsferd. Den dristige geniale plan, den ypper*
lige forberedelse, den dyktige utførelse, de farlige situasjoner, den
strålende seier, det hele et helteepos.
Men dette epos var også et kapitel i den videnskapelige forsk*
nings saga. Utforskningen av et landområde som er i samme til*
stand nu som Norge og Sverige, ja hele Nord*Europa og Nord*
Amerika var i under den store istid, har selvfølgelig sin store betydning.
Inntil få år før Nansens ferd, visste folk ikke stort mer om
Grønland enn våre forfedre for 900 år siden.
Da Erik Raude sommeren 985 vendte tilbake til Island fra en
smule landflyktighet for draps skyld, fortalte han om et nytt land
langt i vest, som han kalte Grønland. Navnet som ikke svarte til
virkeligheten, lokket mange over den samme sommeren, 25 skib fra
Breidafjord og Borgarfjord drog avsted, av disse rakk 14 frem.
Norske bygders sulte* og degenerasjonssaga på Grønland, — et trist
kapitel av norsk kolonistyre — viste at denne istidsrest av et land
er et naturlig hjem bare for polarfolk. Nansens bok, «Eskimoliv»
dokumenterer det.
76
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
