Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Grønland, istiden, Grønlandsferdens videnskapelige betydning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GRØN LAN DSFERDEN
Det vi nu vet om Grønland, skyldes mest de tallrike danske
ekspedisjoner, — men også svenske og norske, som har, særlig efter
Nansens tid, gjennemtrawlet kystlandet i vest, øst og nord.
Grønland er verdens største ø, 27* gang så stor som Norge og
Sverige, eller 2,14 millioner kv. km. Sydspissen ligger lenger syd
enn Oslo, og nordpå når det over den 81de breddegrad, eller 2 500
km., største bredden er 1 200 km.
Det er fra havet langs sine kyster at Grønland får sitt værlag,
som Norge sitt, på samme breddegrad er det ene et polarland, det
annet ikke.
Det meste av landet ligger under et mektig skjold av en bre,
bare langs havet er en bar kystrand, for det meste bare nogen km.
bred, men sommesteds 100—150 km. Somme steder går innlands*
isen like i havet. Ute ved kysten er der mose, lav og stargress,
inne i fjordene er der rikelig gress, i det sydlige kratt av dvergbjerk,
ener og pil. Der kan dyrkes kål, reddikker, gulerøtter, persille,
grønne erter, men korn blir ikke modent. Norske nybyggere førte
med sig sauer og kuer, men uten jevn forbindelse med utenverdenen
klarte de sig ikke, skjelettfunn viser degenerasjon. Bare de kan bestå
som kan nøie sig med den levemåte og de redskaper naturen der
har bestemt til dem. Det er de av nordmennene i gamle dager så
foraktede eskimoer som er menneskehetens ytterste forposter i polar*
naturen, og de vil klare sig sålenge de får lov å være i fred for kul*
turens og civilisasjonens såkalte velsignelser. De for eskimoene
ansvarlige styrelser, både den danske og den kanadiske, er begynt
å forstå det, og søker å isolere land og folk. Men sikkert for sent.
Får eskimoene være ifred, innenfor sitt primitive liv, er de like*
så lykkelige, og likeså glad i sitt land som deres herrer er i sitt.
Grønland har en mektig og skjønn natur, kystene er som Norges,
sterkt innskåret av fjorder og dekket av skjærgård, og kystfjellene er
ofte enda mer storslagne enn selv Norges kyst i Nordland og
Tromsø, og inne i fjordene forhøier elvene, fossene, skridjøklene
landets skjønnhet, og innenfor løfter sig innlandsisens mektige hvelv,
der de dødes ånder bor og danser i nordlysets flammer.
Nedgjennem alle daler presser innlandsisen sine masser frem,
ofte med fronter på flere mil, — 10 mil, og med en fart i døgnet
på over 30 meter. Våre breer, Folgefonnen, Jostedalsbreen og
Svartisen blir ganske beskjedne ting.
77
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
