Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Grønland, istiden, Grønlandsferdens videnskapelige betydning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GRØN LAN DSFERDEN
plantearter kommet fra andre land og fra nunatakker — som alltid
har vært over isen, — og har spredt sig innover den snefri kyst*
randen.
Menneskets kjennskap til istiden, eller istidene, er ikke av gam*
mel dato. Fra 7(%årene i forrige århundre er man klar over hvad
istidens merker, de avrundede fjellformer og skuringsstriper, betyr.
Av årsaker man ennu ikke er klar over, har der vært to store ned*
isningsperioder, med et lengere mellemrum av en mildere tid. Hele
Nord*Europa og Nord*Amerika har vært under is, av Europa ca. 5
millioner kv. km. Breen som alltid har vært i bevegelse, har ført
sten og grus fra fjellene, — av Norges overflate er gjennemsnittlig
avskurt 25 m., — og massene er ført sydover, norsk sten til Jylland og
Nordvest*Tyskland, mens Sverige har forsynt de danske øer og Tysk*
land, «svenskestenen» ved Leipzig hvor Gustaf Adolf fait, er bok*
stavelig en svensk granittblokk som breen har ført dit. Slike van*
dreblokker er velkjent. Ofte har breen under sin smeltning senket
store blokker ned på fjelltopper og rygger, så lempelig og pent bragt
dem i balanse med en liten berøringsflate så de kan beveges, vagge*
stener kalles de. I Maridalen ved Oslo er en gård som heter
Vaggesten, efter en slik sten. Fjellandskapet nord for Egersund er
fullt av slike merkelige avlastede blokker på rygger og topper. Is*
tidene har med sin skuring og sine transporter utformet land, laget
fjorder og daler, deres meisel har vært med på å skape Norges
skjønne trekk; og de samme tider har lagret op masser av slam på
havbunnen til store sletter som siden har dukket op av havet og
blitt tørt land.
Mennesket har levet gjennem istidene. Det har vært kritiske
perioder for livsutviklingen på store strøk av jorden. Dyre* og
plantearter er gått til grunne. De svære kjempedyr, utrustet med
uhyggelige våben og forsvarsmidler, så vår tids tigre er som uskyl*
dige kattunger mot dem; mammutter, det ullhårede neshorn, uroksen,
kjempehjorten, kolossale krypdyr og øgler har ikke kunnet stå
sig. En levning som moskusoksen lever igjen med den istid den
har beholdt på Grønland.
Kjempedyrene bukket under, men mennesket var elastisk nok
til å leve på vikende front. Der er dem som mener at menneske*
evnene fikk sin seirende utvikling nettop i kamplinjen overfor breen
og kulden.
79
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
