Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mellem slagene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MELLEM SLAGENE
Fridtjof og Eva på Godthaab.
er alltid noget seigt ved en slik topp, som sagt, ja især på vinter*
tiden da. Tilslutt var det umulig å ha skiene på lenger, det blev
så bratt at vi måtte ta dem av og bære dem. Men op måtte vi jo,
en kan da ikke vende på halvveien, selv om det er aldri så meget
holkeføre og skare. Det siste stykke var næsten rådløst; jeg måtte
hugge trin for trin med skistaven. Jeg foran, Eva efter. Det var
omtrent som hun skrev i den norske stilen, småpiken: «For hvert
skritt vi gikk frem, gikk vi to tilbake. Endelig nådde vi toppen.»
Ja, toppen nådde vi da, vi også; men da var det mørkt, og da
hadde vi gått i et kjør fra 10 til 5 uten mat. Men det hadde vi
da Guds velsignelse av — mysost og pemmikan i blanding. Og det
satte vi oss til å maule midt oppe i sneen i tykke mørket.
85
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>