Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - Tidligere polarferder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
nordpolen fra Kapp Tsjeljuskin. I Karahavet kom han fast i isen,
blev liggende der vinteren over, og vendte hjem næste år.
Gjennem Beringstredet og nordover er ikke gjort mange forsøk,
det første er C o o k s i 1776, og det annet før Nansen er Jeannette?
ekspedisjonen i 1879—81, ledet av amerikaneren De L o n g, «Jea?
nette» kom fast i isen alt i Beringstredet og drev i 22 måneder i
vestnordvestlig retning, med pumpene igang dag og natt i 17 måne?
der. Så blev skuten helt knust og sank 12te juni 1881 nord for de Ny?
sibiriske øer på 77° 15’. Av besetningen kom en rest endelig iland
ved Lenaelven. De Long og 12 mann sleper sig innover tundraen
til sulten og kulden dreper dem.
Fra nordvestpassasjens saga har vi den ulykkelige Franklin?
ekspedisjon 1845. Ikke en av 135 kom tilbake. En eskimokvinne
har kanskje sett den siste av dem i live. Han satt på et iskoss,
med hodet bøid ned i hendene. Hun snakket til ham, han løftet
hodet og så på henne, og sank død sammen. Gjennem 20—30 år
sendte England ut ekspedisjoner for å frelse, eller finne spor efter
Franklinmennene. Efterhvert fant de dem, gravene, korsene, likene.
Mannskapet hadde forlatt skibene og i spredte flokker søkt sydover,
gjennem mange breddegrader, til de siste, de sterkeste, stupte foran
sledene og blev liggende med ansiktet mot isen. De døde mens de
gikk, sa eskimoene.
En annen trist arktisk saga er Kanes ekspedisjon 1853—55. Han
overvintrer i Kanebassenget i Smiths Sund nord for Grønland. Den
gamle saga om kuldens, mørkets, sultens og skjørbukens virkninger.
«Vi har ikke et pund ferskt kjøtt, og bare en tønne poteter igjen.
Der er ingen nu fri for skjørbuk, undtagen to, og da jeg så omkring
på de bleke ansikter og sky blikke hos mine feller, følte jeg at vi
kjempet livets kamp med underlegenhet, og at en arktisk dag elder
en mann hurtigere og hårdere enn et år ellers i denne møisommelige
verden. Og med kulden og natten kommer sykdommen, forfrysninger,
stivkrampe, skjørbuken, døden — og begravelsen : «bisettelsen», «med
litt sne strødd på kisten».
Den arktiske saga om heltemodige menn endte før Nansens tid
svært ofte slik, «med litt sne på kisten». Men én ferd før Nansen
står helt for sig selv, strålende vellykket, det er den svenske Vega?
ferd, 1878—79, ført av den store polarforsker Nordenskiöld.
Han la sin plan på et riktig grunnlag. Han ventet til slutten av
94
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
