Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - Med strømmen - Forberedelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
i et amerikansk tidsskrift av general Greely (lederen av den ulykkelige
ekspedisjon 1881—84). Ingen hydrograf vil for alvor diskutere Nansens
teori om polarstrømmene, ingen arktisk reisende vil slutte sig til hele
projektet, mener han, og slutter artikkelen med: «Arktiske opdagelses*
reiser har nok av dumdristighet og farer i sine lovlige og anerkjente
metoder, om de ikke også skal bære byrden av dr. Nansens ulogiske
plan til selvødeleggelse.»
Men på den annen side fikk Nansen støtte for sin plan av en
videnskapelig autoritet som den tyske professor og redaktør Supan,
av den skotske naturforsker John Murray og av selve presidenten for
det Geografiske selskap i London, Sir Clements Markham, som ikke var
med på møtet, men senere uttalte sin tro på et heldig utfall. Og la
oss tilslutt citere kaptein Whartons ord i møtet: «People sometimes
ask: what is the use of arctic exploration? Amongst other things I think
it may be said that its use is to foster entreprise and bring gallant
men to the front. To*night we have an excellent example of that
in Dr. Nansen. I can only say to him: God speed 1»
Det var sent på kveld da Nansen selv fikk ordet til et kort svar
på de mange tvil og innvendinger og advarsler. Hans overbevisning
om planens riktighet var like urokkelig. Admiral Nares hadde be*
merket at en arktisk ekspedisjon alltid bør ha en sikker retrettlinje.
Til det svarer Nansen : «Jeg er av en motsatt mening. Under min
Grønlandsferd beviste jeg at det er mulig å utrette noget også uten
retrettlinje, for da brente vi våre skib bak oss, og kom til tross
for dette over Grønland, og jeg håper på lykken også når vi denne
gang kaster broene bak oss av.»
Det var denne samme retrettløse ånd som gav en skute navnet
«Fram.»
FORBEREDELSER
Folk herhjemme, hvad sa de til denne polferden? Mann og
mann imellem i de brede lag var der stor spenning ved planen, en
spenning som gjemte adskillig engstelse.
Om folk flest ikke kunde alle polarfareres historie på fingrene,
visste de likevel mer enn nok om polens tragiske eventyr, om de
mange som hadde beilet til prinsessen på det glassberget, og måttet
bøte med avsvidde ører og neser og ofte med livet også. At det
i
98
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
