Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - Avreisen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
Jeg kastet børsen til kinnet og brente løs på et av de største hodene.
Det gav et søkk i det, dyret ravet men stupte forover i vannet. Så
en kule: hodet på nok en; den sank også sammen, men fikk såvidt
veltet sig ut. Og så bar det i vannet med hele flokken så vann*
spruten stod om oss. Alt var skjedd på et par sekunder. Men
snart kom de op igjen, rundt om båten, det ene hodet sværere og
styggere enn det annet, og ungene tett ved siden. De stod på ende
i vannet, brølte og rautet så luften skalv, kastet sig forover mot
oss, til sidene, og så på ende igjen, og nye brøl fylte luften. Vel*
tet sig rundt og forsvant med et plask: så op igjen. Det kokte og
fosset i vannet langt utover, det var som den før så tause isverden
med et slag var blitt kokende raseri. Hvert øieblikk kunde en vente
en hvalrosstann eller to inn gjennem båten, eller å kjenne sig løftet
og slengt rundt, noget slikt var da det minste som måtte hende efter
slik ståhei. Men bulderet varte og ingenting hendte. Jeg utsøkte
mig igjen mine ofre; de brølte og gryntet som de andre. En kule
til, og den ene seg overende og fløt i vannet, så en kule i den
annen, og den gjorde det samme. Henriksen var nu ferdig med
harpunene og satte dem begge fast. Enda en blev skutt, men sank.»
Ennu to til skjøt de om eftermiddagen. — All den jaktningen var
ikke bare en avveksling under den ensformige reise, men den skaf*
fet ekspedisjonen en velkommen forsyning av ferskmat, som er av
så stor betydning ved en polarferd. Kjøttet behøvde i den kolde
og bakteriefri luft ingen kunstig preservering. Det holdt sig ferskt
og friskt så lenge det skulde være.
Tirsdag den 19. september: «Dette er den skjønneste seilas jeg
har oplevet. Mot nord, stadig mot nord, for god vind, alt det seil
og damp vil trekke, — åpent hav mil efter mil, vakt efter vakt,
gjennem ukjente strøk, sjøen mere og mere isfri. Hvorlenge vil det
vare? Under min vandring frem og tilbake på brettet glir øiet sta*
dig mot nord, stirrer og stirrer inn i fremtiden. Men alltid samme
mørke himmel forut, med varsel om åpent vann. Nu står planen
sin svenneprøve. Det er som lykken er vendt med oss.»
Den l20. møtte de iskanten på 77J 44’. Den 22. fortøier de i
et iskoss. Fram gir sig over i isens favn. Kulden kommer, isen
slutter fastere og fastere omkring. Fram forvandles fra fartøi til et
kvarter i den drivende is.
Polardriften starter på 77 43’ n. br., 134° ø. 1.
110
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
