Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - I vinterhi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
blev ganske mette og stive av blod og tran. Store hauger med kjøtt
og spekk lagredes og dektes til med seilduk og huder. Bjørn og
rev prøvde å stjele i haugene. Bjørnene fikk gjerne betale med livet,
revene var verst, for de drog avsted med alt mulig de ikke kunde
ha nytte av, termometer, ståltråd, harpuner og liner, ja til og med
seilet drog de vekk.
Det verste var å bygge sig vinterhus. Veggene av stein og
mose, taket av hvalrosshud over en rekvedstokk til møne. Til red*
skap bruktes skulderbladet av hvalross bundet til en skistav, hval*
rossens huggtenner var bra til hakker. — Møblementet var i høi
grad «funkis», enkelt og tjenlig, to benker av stein, dekket med
bjørneskinn til underlag for en sovepose av ulltepper. Men steinene
var nogen stive springfjærer, de fikk sår i hoftene av dem, men sov
like godt. Om kokestedet la de peisehette av bjørneskinn, oppe på
taket bygget de pipe av is og sne, den gav god trekk, en skinndott
var spjeld.
Inngangen på eskimovis, en krypegang gjennem jorden, med
isblokker til tak, med to dører av skinn. Stuen var 10 fot lang og
akkurat 6 fot bred, så Nansen når han strakte sig, rørte begge veg*
gene, høiden så Nansen kunde stå næsten rett.
25. september flyttet de fra sin midlertidige fjellhule inn i sitt
vinterpaulun. Opvarming og oplysning fikk de av tranlamper, hvor
Blessings gazebind var utmerkede veker. Stor varmen gav de ikke,
men temperaturen kunde gå op mot frysepunktet midt i rummet,
og det syntes de var bra.
Veggene rimet og lyste i lampeskinnet, med tusen krystaller og
deilige rimblomster, da kunde de drømme sig i marmorhall. Men
med væromslag eller når de stekte i peisen, rant marmorstasen i
bekker nedefter, og inn i soveposen.
To mål om dagen, bjørnekjøtt og suppe om morgenen og biff til
kvelds. De la i sig svære mengder av denne maten — de åt op 19
bjørner — og blev aldri lei den. Imellem tok de litt spekk til eller
dyppet kjøttet i tran, eller fisket op brente spekkstykker av tran*
lampene. Det kalte de bakkels, de var «ualmindelig lekre», de
fantaserte om hvor det vilde være deilig om de hadde litt sukker
på dem.
Siedeprovianten de ennu hadde litt igjen av fra Fram, gjemtes i
et depot til hjemturen næste vår.
146
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
