Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - Hjem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MED FRAM OVER POLHAVET
HJEM
Den 26. juli kom Jacksons damper «Windward», og straks kom
Jackson gledestrålende: Alt vel i Nansens hjem og Fram ikke kom?
met. Den 7. august var Windward på hjemvei.
Fra dagboken ombord: Windward 9. august: «Vuggende på
lange dønninger bare hav, det blå hav så langt øiet når. Over hori?
sonten fjernt der i nord sees et gjenskinn av isen, den siste hilsen
fra den verden som nu har vært vårt hjem, sett våre gleder og sor?
ger i 3 lange år, — hvor underlig at alt det må ligge langt bak oss,
og foran, — det er som en fager drøm, tankene seiler på gylne
skyer.»
Efter 5 døgn stod der en kveld noget mørkt i synsranden, —
det var Norge. «Jeg stod som forstenet og stirret og stirret utover
natten —» skriver han. Om morgenen 13. august gled Windward
inn på Vardø havn. Før ankeret var i bunnen, var Nansen og
Johansen i båten og skyndte sig til telegrafstasjonen, og Nansen la
en veldig bunke telegrammer på disken, mange på etpar tusen ord,
og sa han gjerne vilde ha dem avsted snarest råd var. Da telegraf?
bestyreren så underskriften, gikk der en trekning over ansiktet, og
han hilser beveget de to. Telegrammene vilde ta flere døgn. Natt
og dag i flere døgn tikkedes Nansens navn utover hele verden, til
hundrer millioner av mennesker. Til Nansens hustru og Johansens
mor, fra alle kameratene på Fram til deres nærmeste, til kongen, til
regjeringen, til mæcenene, til aviser, til allverden. Og så veltet det
inn med telegrammer, i hundrevis, fra allverden. De arme telegra?
fistene og alle deres reserver i Vardø har aldri hverken før eller
senere hatt slik en jobb. På et øieblikk er hele Vardø på benene,
flaggene vaier på alle stenger og mastetopper. Hvor de to viste sig,
drog de et stort kjølvann av folk efter sig.
Nansen fikk høre at professor Mohn, hans gode venn som stod
ekspedisjonen så nær, var på byens hotell. Nansen derop og stor?
mer inn. Mohn lå på sofaen med langpipe og leste. Han för op
som så han et syn, et gjenferd. «Gud være lovet at De er ilive!»
Han brast i gråt og kastet sig i Nansens armer.
I Hammerfest møtte de ved et underlig treff Nansens engelske
venn Sir George Baden?Powell, som lå der med sin prektige Yacht
155
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
