Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - Hjem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
andre nordmenn tildel. Takk til Kristiania. Vi gjorde kun vår plikt.
Derfor er velkomsten tidobbelt kjær. Leve hovedstaden! Gid den
ofte må utsende et følge som det den gav mig!»
Gjennem en triumfport som helt var klædd med hvite turnere
og idrettsmenn, — som et hvitt fugleberg, — drog vognrekken op i
byen gjennem den festklædde gaten til universitetet, hvor Alma
Mater i rektors skikkelse hilste velkommen.
Av Nansens svar er følgende en understrekning verd: «Det er
den fulle sannhet at jeg på min ferd har følt mig söm en utsending
og en forpost for den videnskapelige forskning. Når jeg nu atter
er hjemme ved videnskapens arnested, kan ord ikke uttrykke mine
følelser.»
Så trådte studenterturnerne frem, med ordene: «Kamerater, la
oss kranse heltene fra de øde ismarker,» hengte de en krans om hver
av de 13 nakker. De bekransede helter kjørte så op til slottet. Som
en brenning fulgte menneskehavets hurraer og jubel med dem til
kongsborgens port. Og havet sank ikke tilbake, sommetider steg det
til torden, og gang på gang måtte Nansen og Sverdrup ut på altanen.
Kong Oscar holdt en høistemt tale som tolk for det norske
folks følelser, for takken som vilde overleve øieblikket og vare gjen*
nem århundrer så lenge Dovre står.
Den kvelden blusset byen av bål og fakler og folkeliv.
Den næste dag blev Framkarene hyldet av et barnetog, 20 000
gutter og jenter med flagg. Bjørn Bjørnson var togets festlige leder.
Der var fremtidens Norge, der skulde det gro av seden fra Nan*
sens bedrift, det borget den unge jubel for.
Samme dag gav byen en stor festbankett for Framferden og 500
innbudte. Videnskapsselskapet i Paris, Royal Geographical Society
i London, Leipzig Universitet var representert, og Bjørnstjerne Bjørn*
son var med. Professor Mohn holdt talen for Nansen, talte om den
sanne videnskapsmanns gave, samfølelsen med naturens virkemåte,
og professor W. C. Brøgger meddelte at der var dannet et «Nan*
senfond» til videnskapens fremme, at allerede en kvart million var
tegnet. Fondet er nu på 7 millioner.
Lørdagen festforestilling i teatret, og søndagen folkefest på
festningsplassen, med to talertribuner. Hver kvadratfot av den svære
plass var optatt. Bjørnson talte. Han begynte spøkefullt med å
minne om alt det bjørnekjøttet de måtte døie. «Men når jeg nu
160
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
