Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - Hjem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MED FRAM OVER POLHAVET
skal tale til dem, så har jeg en følelse av, om de i dette øieblikk
fikk valget mellem ennu en festtale og isbjørnkjøttet, så tok de med
grådighet isbjørnkjøttet.» Men denne gangen var det Bjørnson som
serverte talen, og da fikk bjørnekjøttet gi sig. — Han la ferden frem
i lyset av dens idé, og så den i forbindelse med det folk den var
et utspring fra og virket tilbake på. «Det er nemlig så at det ar«
beide, den troskap og den selvbeherskelse som et folk vinner i det
stille, det kommer en gang frem i stordåden, og da er stordåden
akkurat det samme som at hele folket slipper frem til konfirmasjon.»
Han rettet det spørsmål til ungdommen om den ikke hadde
fått større respekt for selvbeherskelse og utholdenhet, om den ikke
hadde fått sitt mot øket og herefter satte sig større mål. Han trodde
at når varmen i deres forsetter omsatte sig i livet, vilde det øke
Norges nasjonalformue. Han mente at Nansen gjennem sin ferd
hadde sagt til ungdommen: «Still dere lengere mål, prøv å nå dem,
sett hele kraften inn på målene, men sett ikke målene over kreftene!»
Den første kvelden efter hjemkomsten stod Nansen nede ved
stranden ved hjemmet sitt i Svartebukta. Festlarmen var tonet bort,
skogen stod tyst og mørk, det ulmet i nogen glør ute på skjæret
efter et bål. Høstkveldens ro og dybde senket sig over det fest«
trette sinn. Ved hans føtter skvulpet og hvisket sjøen: Nu er du
hjemme!
Og han minnes igjen den regntunge junimorgen han gikk ned
til den samme strand, — «det hulket og gråt inni mig av takknemlig
glede».
Isen og alle månenetter med alle savn der nordpå var en fjern
drøm som levet og svant — — «men hvad var vel livets spill, hvis
drømmene ei legges til —!»
Isens eventyr fikk han, — gjennem alle dager det store even«
tyret i hans liv. En drøm, en alltid mere fjern drøm fra en ånnen
verden, ved evighetens rand. Hans sinn var for alltid dypt merket,
mer enn verden nogen sinne ante det, mer enn han selv visste det
denne festtrette kvelden på stranden i Svartebukta, da sjøen ved
hjemmets strand hvisket: «Nu er du hjemme.»
Han visste det ikke for en opgave just det skulde bli: å bli
hjemme igjen.
li
— Fridtjof Nansens saga
161
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
