Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram efter Framferden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRAM EFTER FRAMFERDEN
Stillehavet inn Behringstredet for derfra å drive over polhavets
bredeste del, en 5?års drift.
Panamakanalen skulde nettop åpnes, og Fram var budt den ære
å være det første skib som skulde gå gjennem kanalen. Fram ankret
op på Colons red den 4. oktober. Her fikk polarskuten sin knekk,
av tropevannet. Det gikk råte i den; efter 3 måneders forgjeves
venting måtte den gå hjem. Det viste sig da at råttenskapen var
gått så langt at det vilde ikke lønne sig å reparere den. Den blev
«lagt op» men ikke tatt vare på, overlatt til sig selv og den sikre
ødeleggelse, utakknemlig behandlet av sin eier, den norske ståt.
Dens lysende bane var endt. Lengst nord og lengst syd hadde
den vært, ført av Nansen, av Sverdrup, av Amundsen. Man kunde
nok kalde den «one of the most wonderfull ships in historv».
At Fram blev reddet så den kan opbevares for all fremtid, skyl?
des Otto Sverdrup som med støtte av hvalfangstrederen Lars Christen?
sen og av en komité i England, under J. Howard Whitehouse, fikk
redningsarbeidet satt i gang.
Så gikk den sommeren 1930 ut på sin siste reise kysten rundt,
til Trøndelagsutstillingen. Tusener besøkte den, og mange penger
kom inn til det arbeide som gjenstår: å trekke den op på land og
skaffe den et hus, ikke til et avtaklet skrog, men slik som den var
og nu er med master og tønnen og det hele.
Den 12. oktober stod Fram sin siste ferd op Oslofjorden fulgt
av dampere og motorbåter som det siste æresfølge. Et vemodsskjær
over gamle Fram. Dens redningsmann Otto Sverdrup var ikke med.
Han lå i sitt hjem i Sandvika, med ankeret lettet for sin egen siste
reis. Men fra sitt vindu kunde han se sin kjære Fram ute i fjorden.
De to andre også borte, sinnene ennu såre efter Nansens død.
Men Wisting var ombord, mannen fra de to poler, Frams og Amund?
sens tro venn.
Nu bygger vi kanskje Fram og alle dens minner inn i et hus med
vegger og tak; med Fram?merket vaiende over huset, i den fri luft,
som landets og folkets eget, vidt synlige merke.
173
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
