Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nye polplaner - Scott—Amundsen. Et brev til Sir Clements Markham. Siste plan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NYE POLPLANER
noget samarbeide under planleggelsen; Amundsen måtte innskrenke
sig til å telegrafere fra Madeira om sin plan til Scott, som da var på
New*Zealand. Amundsen måtte være fritatt for beskyldningen som lå
i «hemmelig landgang». Amundsens Sydpolsferd var ikke mere unfair
play enn de ekspedisjoner fra England, Skottland, Tyskland og Sve*
rige som i sin tid drog mot Sydpolen, skjønt de visste at Nansen
gjennem flere år hadde forberedt sin Sydpolstur.
Og her kan vi jo tilføie hvad der hendte i 1926. Amundsen
hadde 6 konkurrenter. Byrd*Bennet nådde Nordpolen først. Amund*
sen ledet hurraene.
Man kunde ha sagt noget på Amundsen, mener Nansen, hvis
han hadde stjålet planen fra Scott; men planen var norsk i idé, i
utrustning og metode, og av eldre datum enn Scotts ekspedisjoner
til Antarktik.
For å hjelpe sin gamle venn til forståelse av Nansens syn, for*
teller han ham så om sine planers historie.
Efter ferden over Grønlands innlandsis var Nansen klar over at
det var en forholdsvis lett sak, med norske ski og Nansen*sleder, å
utforske de indre deler av det ukjente Antarktik, som han var over*
bevist om var dekket av is og sne på samme vis som Grønland. Han
lengtet efter å forsøke det, men først måtte han ha fra hånden ekspedisjo*
nen over Nordpolhavet. Til den skotske naturforsker John Murray som
kom til Norge i 1893 for å se Fram avgårde, fortalte han at det var hans
hensikt å gå til Sydpolen når han kom tilbake. Ombord i Fram
diskuterte han ofte Sydpolsferden med Sverdrup, og det siste Sver*
drup spurte om da de skiltes i mars 1895, var om Nansen vilde
starte Sydpolsferden før Sverdrup kom tilbake med Fram. I vinter*
hiet på Franz Josefs land var der god tid til å tenke planen igjen*
nem i hver detalj, og da han kom hjem, var planen ferdig. Han
arbeidet hardt for å få Framferdens videnskapelige beretninger fra
hånden for så å starte sin nye ferd så snart som mulig. I Royal
Geographical Society i London (i 1898) la han frem sitt syn på
utforskningen av Antarktik og fortalte at en norsk ekspedisjon var
under forberedelse.
Ved adskillige andre anledninger talte han om sin nye ferd. Så*
ledes med medlemmene av Jacksons ekspedisjon, og han fikk søk*
nader fra mange som vilde være med.
12 — Fridtjof Nansens saga.
177
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
