Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nye polplaner - Scott—Amundsen. Et brev til Sir Clements Markham. Siste plan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
Imidlertid sattes i verk de før nevnte andre ekspedisjoner, mens
han selv blev bundet av internasjonalt havforskningsarbeide, og måtte
i den anledning love den norske regjering å utsette sin Sydpolsferd.
Men efter å ha gitt 4 år til havforskningen og fått den i god gjenge,
tok han igjen på med sine forberedelser. Men så kom unionskrisen,
fedrelandet la igjen beslag på ham. Og efter 1905 lovet han regje«
ringen å overta ministerposten i London, men bare for et år, — fordi
han hadde andre planer. I ministertiden arbeidet han videre med
forberedelsene, og tenkte sig å starte i 1907 eller 08.
I januar 1907 var Nansen hjemme en tur. Da kom en dag
Amundsen til Polhøgda. Nansen hadde i foredrag holdt frem betyd«
ningen av å fortsette utforskningen av Nordpolhavet. Nu la Amund«
sen frem en plan om å gå gjennem Behringstredet med et lite fartøi,
så begi sig inn på isen og leve der i telt eller hytte og la sig drive
avsted. Men Nansen mente det blev vanskelig å opnå videre resultater
med den reisemåten. Det måtte et fartøi til som Fram. Men det var
det i veien at han selv hadde bruk for Fram, til Sydpolen. Amundsen
spurte da om å få være med dit, og derefter få Fram til sin polardrift.
Nansen mente det var ikke klokt å bruke op så mange år i isen.
Men efter å ha overveiet dette en stund, tenkte Nansen det var
riktigst at han gav op Fram og sin egen ekspedisjon til fordel for
den yngre mann, Nordpolferden var også av langt større betydning.
Amundsen var den rette mann, og fikk han ikke gjort den ferden
nu, blev den kanskje slett ikke utført. Han gav så Amundsen den
beskjed at det endelige svar skulde han få til høsten når Amundsen
kom fra Amerika.
Nansen følte det vilde bli hardt å gi op den ekspedisjonen
han så lenge hadde forberedt, og som han håpet skulde bli hans
«mesterstykke», når han i fullt mon drog nytte av sine erfaringer.
Og her må føies til at begge var klar over at det for Nansens
vedkommende ikke gjaldt om utsettelse, men en opgivelse for all«
tid. Som han også uttrykker det i brevet til Markham: han opgav
turen til Sydpolen.
Men Nansen var i tvil like til det siste øieblikk, den september«
dag i 1907, da det meldtes til ham i tårnet, at Amundsen satt i hal«
len. På veien ned gikk han innom fru Eva i et av værelsene ved
galleriet som omgir hallen.
178
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
