Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste — Havforskning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VIDENSKAPENS TJENESTE
vindstrømmene i havet stadig måtte forandre retning fra overflaten
og nedover, så den i en viss dybde måtte gå på tvers av vinden,
og dypere ned endog motsatt av vinden. Han fikk dr. W. Ekman
til å behandle problemet matematisk. Ekman fant en del formler
som stemte med Nansens slutninger. Oseanografer og fysikere i
alle land protesterte og beviste at det var galt; men nu er «Ekmans
spiral» i enhver oseanografisk lærebok. Nansens slutninger var rik*
tige, og de har ført til en helt ny forståelse av vindstrømmene i
havet.
Tidligere er fra Framferden nevnt hvorledes han fant forklarin*
gen på dødvannsfenomenet som Fram var ute for ved Sibiriakysten
på steder hvor et tynt ferskvannslag lå ovenpå saltvannet.
Under temperaturmålingene på Framferden fant han at det san*
synligvis måtte gå mektige undervannsbølger med høider på 40—50
meter og mere, bølger som ruller hen gjennem dypet uten å gi sig
tilkjenne på overflaten. Det er et undre, tyngre vannlag som bøl*
ger op og ned i et overliggende lettere. Det er den vesle forskjellen
i tyngden som betinger den store bølgehøiden; kom bølgene op i
luften, vilde tyngdeforskjellen hurtig slå bølgehøiden ned til normale
høider.
Med de forbedrede metoder kunde nu strømmene nøiere føl*
ges og studeres. I Norskehavet fant man store hvirvler som man
før ingenting visste om, men som gav forklaring på mange biolo*
giske og andre foreteelser. Det viste sig også at Golfstrømmen har
store årlige vekslinger som må øve tilsvarende endringer i lufttempe*
raturen i tilstøtende land. En endring av 1 grad i 1 kubikmeter
vann gir den samme endring til 3 000 kubikmeter luft, så forstår en
at en liten endring i Golfstrømmens vannmasser kan få stor inn*
flydelse på vær og varme i de nordiske land. Av Golfstrømmens
varme i den sydligere del av Norskehavet allerede på forsommeren,
skulde man kunne trekke slutninger om været i Norge den kom*
mende vinter. Der polarstrømmene med sin føring av næringsemner
og av sovende livsspirer som ikke utvikler sig i kulden og mørket
møter de varmere strømmer, blomstrer planktonlivet op, til føde for
krepsdyr og fisk som igjen er føde for sel og hval, og tilsist er
jordens grådigste rovdyr der og fisker og fanger og jager for millio*
ner av kroner. Studiene av havstrømmene har således den største
betydning for fiskeriene.
189
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
