Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansens dagbøker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
grunnproblem i hans eget sinn. Vanmakts kval og store syner bytter
ofte plass i dagboken. Snart ligger båten slingrende i stillen på
gamle dønninger efter vær som har vært, snart skjærer den avsted,
med fylte seil, mot nye farvann. På kanten av kløftene gikk han
mangen kveld trett i telt med sine tro ledsagere: drømmen, reflek*
sjonen og tungsinnet, og det var ikke måte på hvad tungsinnet
kunde diktere til dagboken; men næste morgen når leiren er brutt,
er han igjen et konsentrat av vilje og styrke, og i frodig slit, under
Fram*merket.
Det er ikke så helt underlig at den religionsfilosof1 som har
skapt det betegnende uttrykk for religionens urdrift — «den grense*
overskridende drift» — bekjenner at det er under inntrykkene av
Nansens ord og av hans personlighet — «med Fram*kjernen i sjelen,»
at idé og uttrykk blev til.
Hans dagboksoptegnelser, utenfor reisedagbøkene, gjelder mindre
hvad han foretar sig fra dag til dag, de gjelder mere hans tanker
og stemninger. Han tumler stadig med livets dypeste spørsmål;
han fester sin Jakobsstige fast i den jord han lever på, men stigens
annen ende søker ikke det feste som religion og kirke støtter den på.2
«Alltid er jeg på reise mot noget uklart som jeg aldri når. Det
jeg holder på med, det være sig en ferd over polhavet eller et arbeide
på en videnskapelig opgave, det er og blir alltid noget midlertidig,
1 Biskop dr. Eivind Berggrav.
2 Om Nansens livsanskuelse — se hans artikkel i «Samtiden» 1908:
Videnskab og moral og en artikkel, på et vis hans testamente, i desember
1929, i det amerikanske tidsskrift «Forum»: W hat I believe (Hvad jeg tror),
og professor S. Torups artikel i «Samtiden» 1930: Fridtjof Nansens livs*
anskuelse.
I «Kirke og Kultur» 1930 skrev biskop Berggrav: «— hans ærlige over*
bevisning hadde ført ham til å stille sig utenfor den norske statskirke- Det er
som om det dype i hans gemytt i steden har søkt en kompensasjon i å øve kjær*
lighetens offertjeneste i gigantisk stil.–Thomas a Kempis talte om en Kristus
incognito. Og fra Canterbury lyder nettop nu den tone at kirkens kjennings*
signal ikke først og fremst må være kirkens ord, men kristenkjærlighetens sinnelag
og gjerninger. Vi kan ikke stikke under stol det faktum at vi hos Nansen står
overfor vår generasjons største kjærlighets=innsats, men at mannen selv hadde funnet
å måtte stå utenfor kirken- Ikke til beklagelse over Nansen kaller dette oss, men
først og fremst til besinnelse på oss selv.»
200
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
