Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i 1905
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NANSEN I 1905
Ministeriet Hagerup avløstes av Chr. Michelsens, sammensatt
fra de forskjellige partier, med det program å gjennemføre Norges
grunnlovsmessige rett til eget konsulatvesen og hevde Norges suve*
renitet som et fritt og selvstendig rike.
Hvad vilde nu skje? Forhandlingsveien var ikke brukbar. Nu
gjaldt det handling. Enten ad den lange lovlinje, med sanksjons*
nektelse gjennem tre stortingsperioder, 5—6 år. Eller den korte lov*
linje, med krise på selve sanksjonsnektelsen. De fleste visste hverken
ut eller inn. En forvirringens tid. Gerhard Gran — «Samtiden» —
sendte et Hvad nu? ut til Nansen, og svaret kom pr. omgående:
«HVAD NU?
For mig er det centrale i den nuværende situasjon dette: Vi
nordmenn tviler ikke på Norges rett til egne konsuler. Denne rett
synes benektet fra svensk side. Derved er det blitt en nødvendighet
for oss å hevde vår selvstendighet på dette punkt».
O. Thommessen, «Verdens Gang», var personlig ute hos Nansen
med det samme spørsmål. Efter det besøk sprang de frem de fire berømte
artikler i «Verdens Gang» i februar. De slo ned som renskende lyn.
De bidrog mer enn nogen annens ord til den hurtige samling og
handling. Den første kom 12. februar: «Veien». Med få dagers
mellemrum kom de andre: «Menn», «Mot» og «Lettsindighet».
Av artiklen «VEIEN» :
«Det er sikkerlig mange av oss som med stigende forbauselse
leser disse dagers ordskifte om veier og midler i en sak, hvor det
gjelder intet mindre enn Norges selvstendighet og ære. Vi finner
at efter offentliggjørelsen av forhandlingenes aktstykker kan der ikke
lenger være tvil om veien. Har vi nordmenn glemt at der iallfall
engang var noget som også her i landet gjaldt mer enn selv de
modigste ord, og det het å handle.
— — Store ord gjør sannelig ikke lenger stillingen bedre. For
oss står derfor beslutningen om konsulatvesenets oprettelse som den
eneste vei, det eneste middel, hvorved nasjonens verdighet kan hev*
des. Man taler om å ta sanksjonsnektelse på en sådan lov; men
dette kan ikke være vel overveiet; og det synes å inneholde en for*
nærmelse mot kongehuset. Kongen skal fremfor nogen ånnen verne
213
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
