Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i 1905
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
Fritz Wedel mente han skulde nok klare prinsen. Men han
kom ikke lenger han heller.
Nansen forsøkte igjen, med endret form, og resultatet herav
blev at Nansen den 23. okt. kunde telegrafere: «Prins Carl erklærer
at han fremdeles må fastholde sitt ønske om referendum, men vil
ikke volde Norges regjering vanskeligheter, hvis det ansees for abso*
lutt utilrådelig av hensyn til Norges interesser. Men vilde sette
megen pris på om en eller annen form kunde finnes som samtidig
kunde tilfredsstille både Norges interesser og hans personlige ønske.»
Og Michelsen fant den form. Stortinget skulde gi regjeringen
bemyndigelse til å tilby prins Carl tronen på betingelse av at det
norske folk gjennem en folkeavstemning gav sin tilslutning til det.
Den 30. oktober foregikk kongevalget, og ved folkeavstemning
gen den 12. og 13. nov. sa 259 563 ja og 69 264 nei. Både prins
og regjering kunde føie sig trygge på folkeviljen.
Den siste tørn Nansen tok i anledning av kongevalget var på
Michelsens opfordring å ta del i agitasjonen foran avstemningen.
Fra 3. til 12. november holdt Nansen på strekningen Kristian*
sand — Steinkjer 12 foredrag, for store forsamlinger.
I Studentersamfundet den 10. oktober, efter Nansens tale om situa*
sjonen, kvitterte formannen, Mich. Hansson, i en takketale som
sluttet med ordene:
Nansen har risset sitt navn en tomme dypere i den norske bauta.
I dagboken for 1905 forteller Nansen (23. nov.) fra borger*
middagen i Kristiania for regjeringen. Nansen hadde Bjørnson tilbords.
Bjørnson var meget elskverdig, takket Nansen for alt han hadde
gjort, det var såre godt og vel allting nu. De talte bl. a om konge*
dømmet og republikken, og Nansen sa i spøk at nu angret han på at
han hadde vært med på å innføre kongedømme, når han så alt det
snobberi det allerede hadde alet op i avisene. Bjørnson lo og sa
til professor Hagerup ved siden av at Nansen var modigere enn
han. Nansen sa det som Bjørnson bare torde tenke. Så talte Nansen
og Bjørnson om de forskjellige linjer i den norske politikk den sommer.
Nu måtte Bjørnson vel innrømme at linjen som blev valgt, hadde vært
bra allikevel. Jo, Bjørnson syntes det var bra som det var gått nu, men
det kunde gått verre. Nansen mente at Bjørnson*linjen vilde vært i
høieste grad ennu mere usikker; hvad vilde han gjort når efter en*
stemmig valg det var blitt bestemt å opsi riksakten, og så Sverige
224
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
