Fridtjof Nansens Saga / 260 (1931) Author: Jon Sørensen Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Hjelp til russiske landflyktige

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

flyktninger kunde ha å gå igjennem, og
hvilke vanskeligheter det var å kjempe
med for dem som ledet hjelpearbeidet.

Nansen-pass. 1/1 størrelse.

En vanskelighet var at flyktningene
ikke hadde pass eller papirer som andre
stater vilde anerkjenne. Nansen
sammenkalte representanter for de
forskjellige regjeringer til et møte i Genf juli
1922, der møtte 31, og de vedtok
Nansens forslag om et identitets-certifikat
for hver flyktning, som kunde anvendes
som pass. 52 regjeringer har godtatt
dette pass. Armeniske flyktninger, og
kaldeiske, tyrkiske og syriske kan også få
slike pass. De kalles «Nansen-pass». Nansens billede står på
passet. Det er et nytt slags pass dette, for mennesker som ikke
lenger er borgere av nogen stat, mennesker som verdenskrigen har drevet
fra hjem og land. Der er, inntil 1930, utstedt nogen hundre tusen
av disse pass. Der er klebet på dem et frimerke, det koster 5
gullfrancs, og fornyes hvert år for samme pris. Der kommer inn et stort
beløp hvert år på det vis, til hjelp for arbeidsløse og nødstedte
flyktninger.

Nansen optok underhandlinger med alle land som kunde tenkes
villige til å ta imot flyktninger og skaffe dem arbeide. Han fikk
regjeringer til i hovedstedene å utnevne en representant eller
institusjon som kunde forhandle med Nansen eller hans representant.
Dessuten satte han sig i forbindelse med mange velgjørenhetsforeninger
og Røde-Kors foreninger. Verst var stillingen i Konstantinopel,
med de 90 000 flyktende fra Wrangels arme. I slik sult og
elendighet at Nansen straks måtte igang med å samle penger til underhold
for dem, skjønt dette ikke hørte med til hans opdrag. Han fikk
25 000 dollars fra Amerika til mat i 4 måneder og til transport til
andre land, mot at han selv skaffet 30 000 dollars. Han fikk
halvdelen fra det amerikanske Røde Kors, og resten fikk han også fatt i.
I det hele var de storsinnede amerikanere ofte hans trøst når det knep.

Konstantinopel var, efter at den i 1920 blev besatt av de allierte,
et tilfluktssted for flyktende, en stasjon på deres landflyktighets vei,
hvor de iallfall var i sikkerhet. Konstantinopel har sett mange

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>