Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - De greske flyktninger. Historiens største folkeflytning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
russiske folkemusikk så føler en vel som det i dens forunderlige
ynde, gjennem dens dulgte ulmende lidenskap stiger en mektig gri*
pende gjenklang fra de endeløse steppers tungsinn, fra en fremmed
tilværelses ukjente dybder, det er som en hører en ennu bunden
sjels evighetslengsel mot friheten, og i dypet av denne sjel aner en
en enda ufødt verden.»
Om Russland efter revolusjonen har verdenslitteraturen en hel
litteratur. Og enda er det vanskelig å få gjort sig op en mening en
tør stole på svarer til virkeligheten. Så forskjellige er fremstillingene,
efter øinene som ser, efter grunnsynet som utlegger hvad øinene ser;
fremstillingen er ofte et middel i grunnsynets tjeneste, i kampen for,
i kampen mot bolsjevismen.
Nansen så ikke på nogen sak gjennem partibriller. Derfor
trodde folk herhjemme også så forskjellig om ham, høire at han var
bolsjevikk, bolsjevikkene at han var høiremann, han var jo president
for Fedrelandslaget som ikke vilde ha noget voldsstyre hverken fra
høire eller venstre siden, for pacifisten var han militarist, for
militarister var han et fredsnaut uten vett på realiteter.
Til slikt svarer hans venn Erik Werenskiold noget bistert: at
en nordmann tenker selvstendig, det er utenkelig for en nordmann.
Like fra sine unge dager har Nansen dokumentert en ualminde*
lig evne til å tenke selvstendig, uten spor av forhåndsrespekt for det
autoritære.
Han erklærer at han efterhvert fikk en dyp sympati for det
russiske folk, og tro på dets evner og fremtid. Som den russiske
jord er det russiske folk dårlig dyrket, men rikt som den på latente
krefter.
Før vi bedømmer og dømmer, må vi lære å kjenne, forsøke å
forstå. Nansen gjengjeldte det russiske folks tillit, også ved ærlig
å si sin mening om sovjetstyrets misgrep. Han prøvde her som
ellers å se tingene som de var, og finne tilstandens årsaker og bote*
midler, upartisk og ærlig.
«Det gamle ord om Russland, at Russland er utenfor menneske*
heten, at dets opgave i verden er å være en skrekk og advarsel for
de andre jordens folk,» det ord om Russland er diktert av en inn*
stilling som ikke var Nansens.
Det er karakteristisk det en av hans mangeårige medarbeidere i
kommisjonen for flyktningene, Mr. Johnstone, sier ved Nansens død.
276
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
