Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - De greske flyktninger. Historiens største folkeflytning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
Spurt om det i Nansens karakter
som hadde gjort særlig inntrykk,
svarte han: Hans enestående ob*
jektivitet og upartiskhet. Han be*
traktet alltid sakene fullkommen
adskilt fra politiske og andre hen*
syn, og tenkte utelukkende på de
personers velferd han i øieblikket
hadde med å gjøre.
Det var, mener mr. Johnstone,
særlig denne egenskap som gjorde
det mulig å løse det vanskelige
krigsfangespørsmål, ved den vant
han sovjets tillit, «den eneste
mann utenfor Russland som
russerne stolte på.»1
Under hungersnøden stod de
filantropiske organisasjoner i England og Amerika rådløse, de kunde
ikke få adgang til Russland. Men Nansen løste problemet. Han
gjorde sig selv til garant. På hans hensikter og upartiskhet stolte
russerne. Så kom hjelperne inn, som Nansens representanter.
For ham var ikke Russland «noget som var utenfor menneskeheten».
Uten godvilje og tillit kan ikke noget samliv leves eller sam*
virke øves hverken mellem individer eller stater.
Så blev også denne ene mann pålesset den ene svære opgave
efter den annen, til hans hjerte brast under byrden.
«Man skal tilbake til Cæsars og Augustus’ tidsalder for å se
lignende verdensopgaver lagt i en enkelt privatmanns hender,» sier
en annen av Nansens medarbeidere, major Quisling.
DE GRESKE FLYKTNINGER. HISTORIENS STØRSTE FOLKEFLYTNING
Den gresk*tyrkiske krig var utpå sommeren 1922 endt med et
knusende nederlag for grekerne. Henved l1 i million grekere og arme*
niere flyktet i vill panikk fra Trakia og Lille*Asia over til Grekenland.
1 Han blev en tid skygget av spion. Han brød sig ingenting om det. «Jeg
har ingen ting å skjule,» sa han.
278
Minneplakette ved Nasjonenes Forbunds
Iste møte i Genf, 10. november 1920.
Fra Nansen»samlingen i Myntkabinettet,
Historisk Museum, Oslo.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
