Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - «Et bedradd folk»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
Men, som Nansen bemerket, «der var jo ingen oljekilder i Anatolia».
Tyrkerne tok landet. Armenierne forrådt påny.
Den 19. januar 1920 anerkjente fredskonferansens Høie Råd den
armenske ståt og foreslo at Folkeforbundet skulde beskytte den.
Men Forbundet nektet. De hadde hverken penger eller hærmakt.
Heller ikke vilde nogen ståt være mandatmakt.
Den 10. august 1920 erkjente Tyrkiet Armenia som suverén ståt,
og Wilson trakk op grensene. Armenia fikk et areal på 87 000
kv. km., men de allierte makter gjorde fremdeles ingen ting for å
sikre armenierne dette område, de lot rolig tyrkerne igjen besette
armensk land. For armensk blod ofret for ententen hadde de gitt
vederlag i papir og i et verdiløst kart. Erivan undgikk samme
skjebne ved å knytte sig til Moskva. Den armenske republikk blev
redusert til 30 000 kv. km. med ikke fullt en million innbyggere. I
1921 skjedde en forening av tre transkaukasiske sovjetrepublikker i
tilslutning til Moskva. De makter som sviktet alle forpliktelser og
glemte alle sine løfter, bebreidet dem dette at de antok sovjetstyret
for å redde sig. Så behøvde man ikke interessere sig mere for dem.
Så kom den siste akt i armeniernes tragedie, da tyrkerne i 1922
fordrev grekerne fra Lille«Asia. Tusener av armeniere blev samtidig
jaget ut. Berøvet alt kom de til Grekenland, Bulgaria, Syria og
russisk Armenia.
Under forfølgelsene i 1915 og 16 har tyrkerne av 1 845 450
armeniere i Tyrkiet utryddet 1 000 000, mere enn tredjedelen av
hele det armenske folk.
Folkenes Forbund, hvad har det gjort? På den Iste
samling i 1920 uttalte det at noget måtte gjøres «for å stanse sna«
rest mulig den redselsfulle armenske tragedie». På næste samling
uttaltes nødvendigheten av å sikre armenierne «et nasjonalt hjem».
På 3dje forsamling gjentas dette. På fredsmøtet i Lusanne 1922—23
gjentar lord Curzon dette krav, og han kaller det armenske spørs«
mål «en av verdens største skandaler». Lausannetraktaten blev under«
tegnet uten et ord om det nasjonale hjem for armenierne. Freden blev
sluttet som om armenierne ikke eksisterte.
I 1924 sendte Englands førsteminister Baldwin og de liberales
fø rer Asquith en varm adresse til arbeiderføreren Mac Donald om å
gi armenierne en større sum for å hjelpe deres flyktninger. Der er
ingen tvil om, mener Nansen, at Mac Donald hadde fulgt opfordrin«
288
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
