Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - «Et bedradd folk»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
gen. Men han blev styrtet, og Baldwin kom til makten. Nu måtte
det vel skje noget? Men Baldwins regjering nektet å gjøre noget*
somhelst for det armenske folk. «En spør fortvilet hvad har da
meningen været? Bare ord uten alvor?»
Og Folkenes Forbund, har da heller ikke det følelse av ansvar?
Ved å nøde sin høikommissær for flyktninger mot hans gjentatte
vegring til å påta sig denne de armenske flyktningers sak har For*
bundet vel holdt andre fra å organisere en effektiv hjelp, idet de
går ut fra at Forbundet umulig kunde ta op en slik sak uten også
å føre den igjennem. —
— «Ve det armenske folk at det blev trukket inn i europeisk
politikk! Bedre hadde det vært om dets navn aldri hadde blitt
nevnt av en europeisk diplomat. Men det armenske folk har ikke
kunnet opgi håpet. — Det venter fremdeles.»
Efter at Nansen med den sakkyndige komité hadde reist om*
kring i Armenia i 1925, foreslo han for Folkeforbundet å skaffe
Armenia et lån på 900 000 pund for å føre vann til ørkner, hvis rike
jord kunde bli hjem for 30 000 mennesker. Den armenske regjering
og sovjetregjeringen og statsbanken i Russland tilbød garanti. Planen
blev anbefalt av alle sakkyndige. Men den britiske regjerings mot*
stand gjorde at de europeiske regjeringers garanti ikke kunde opnåes,
og lån kunde ikke reises.
Nansen foreslo da et mindre lån, 300 000 pund, for å overføre
flyktninger og bosette dem på landet i Armenia, i håp om at den
armenske regjering selv overtok vanningen. Men ententen avslo.
Armeniere i Europa og Amerika lovet å skaffe 100 000 pund,
en rik armenier vilde gi en større del av denne sum for å bygge op
en landsby som skulde bære hans navn, men bolsjevikkstyret vilde
ikke gå med på planen, så der blev ingen ting av det hele.
Da Nansen det år vendte hjem fra Genf, var han dypt nedtrykt.
I Syria er der over 100000 armenske flyktninger, som har bodd
i stor elendighet, og der er kommet enda flere fra tyrkisk Anatolia.
Folkeforbundet arbeider sammen med den franske regjering og lokale
franske myndigheter for å anbringe dem på landet ved kysten. Der
er også (i 1930) planer om å bosette flyktninger i nærheten av Eu*
frat, hvad Nansen ikke anså for nogen endelig løsning av det ar*
290
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
