- Project Runeberg -  Fridtjof Nansens Saga /
295

(1931) [MARC] Author: Jon Sørensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nobels fredspris til Nansen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NOBELS FREDSPRIS TIL NANSEN

Hvad er det som har båret arbeidet oppe ? Er det statenes or«
dinære maskineri som har virket? Er det politikernes og statsmen«
nenes følelser som er vakt, og som har gitt sig så grandiose utslag?
A nei: Kilden ligger nok dypere. Det er til folkene selv, til de
dypeste og bredeste lag, appellen er gått. Det er en verdens«
opinion, man har søkt å holde frem. Mot alle de politiske hen«
syn måtte kampen stå. Utover alle de stengsler som stater og klasser
og individer gjerder sig inne bak, måtte tanke og følelse føres. Ned
i den dypeste avgrunn i menneskene, den som ingen statskunst kan
endre, var det man måtte gripe.

På menneskenes dypeste følelse kalles der ofte, og ikke minst er
det politikken som kaller på den. Men de følelser den appellerer
til, er oftest de som splitter: folkeegoismen, klassefølelsen, mistenk«
somheten, maktbegjæret. Det gis stunder da politikken også kaller
på det som samler land og klasser, på det som dypest binder men«
neskeheten sammen. Men ofte er det ikke. Det som for mig står
som det betydningsfulleste i det arbeide vi her står overfor, er at det
har grepet ned i den urgrunn av menneskefølelse som ligger dypt
begrunnet i oss alle, den følelse nemlig at menneskenes slekt er én,
hvor meget de enn spalter sig i stater og samfund. Det er som
Nansen sier i en av sine taler, nestekjærligheten han har
villet ta i sitt arbeides tjeneste. Og det er lykkes. Fort er det ikke
gått, og helt frem er man ingenlunde nådd. Mot is og kulde har
den slått den varmebølge som har skutt sig frem så dypt innenfra
og nedenfra. Men så langt er den da ihvertfall nådd, at det arbeide
den har båret, er blitt en begivenhet i menneskenes historie.

Foran det hele har man en rekke av kjempende menn, hver
virksom på sin plass: Organisasjoner og individer i årelang kamp
for stykke for stykke å bryte vei gjennem alle de stengsler som stiller
sig mellem ulykkens ofre og deres frelse. Og i spissen for dem alle
tegner sig for tanken en enkelt mann. Hvad har der ikke hvilet
på hans skuldre? Hvad har ikke hans arbeide krevet av organisa«
torisk evne, av energi og initiativ, av selvfornektelsens tålmot og av
forenklingens store kunst! Og hvad har ikke den mann gjennem«
levet som har sett Europas nød på nærmeste hold og med følelse av
ansvar for den.

Vi ser ham hos oss idag, og mange minner strømmer inn på oss.
Bak sig har han jo et liv som vi alle i tanken har levet med.

295

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansesaga/0305.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free