Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Siste dager og død
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
Bålferden 17. mai 1930.
Vi minnes den gamle nordmannen i Australia, som imellem kom
ned i nordmannslaget, han satt og så på billedveggen, øinene gled
fra billed til billed, til de nådde Nansens, der blev de lenge, så sa
han: «Når vi andre dør, blir vi borte og er glemt, men han der,
han kan aldri dø, for han vil minnes så lenge der finnes mennesker
på jorden.» Fra en fjern krok av verden hadde han fulgt med og
vurdert. Han så klarere kanskje, nettop ved avstanden, det som
raker op.
For oss her hjemme skal der avstand i tid til for å se hvad
dimensjoner det fjell hadde som vi levde like innpå. Slik kom hans
død på oss at vi må rygge tilbake, i trangen til å få oversyn. Den
fjerninnstilling øiet har overfor den mann som er ferdig med livet,
den hadde vi ikke her, han var midt i livets strøm, midt iblandt oss.
Ute på trappen til Universitetets midtbygning, mellem søilene,
stod kisten, dekket av Norges flagg.
Et menneskehav på minst 100 000 fylte universitetsplassen og
tilstøtende gater og plasser. Det var gripende å se den tause defi*
340
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
