- Project Runeberg -  Norske Digtere. En Anthologi med Biografier og Portrætter af norske Digtere fra Petter Dass til vore Dage /
288

(1886) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen With: Henrik Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

lig en taaget Halv-Dag haenger
over Egnen denne Nat.

Af og til i samlet Byge
Storni og Sne fra Fjeldet drage,
og de livide Hvirvler fyge
oni de lave Hytte-Tage.

I den aabne, lette Sltede
farer jeg paa sporlos Vei;
nien min Viv, min Livsens Gla;de,
feiger med, og klager ei.

I at frydes, i at lide
er vor Lykke hei at nyde;
lad da Yintrens Magter stride,
og lad Veirets Trusler lyde!

Over sne-dyb Slette skrider
nu vor Ganger med Besvrer;
Vintren har til alle Sider
jevnet Egnens Former her.

Kun en enkelt Gran, der stiger
freni ved Veien, deler Rummet, —
og den staar i Svobets Fliger
som et Gjenferd, halv-foimummet.

Gjennem Veir og Sne vi stunde
til de taitte Graners Ly.

Hisset staar paa lave Grunde
Skoven som en Taage-Sky.
Vindstöd mode os paa Heien, —
ta;t for Oiet hvirvler Sneen;
men nu stilner det, — og Veien
lober ind i Skov-Alleen.

Her, blandt hoie Stammer, falder
Sneen mildt som blödest Dun;
selsomt her i Vintrens Haller
hvrelves Grotte og Paulun.

Bag de trette Granehfekker
soger Tanken Skjulestedet,
livor paa blöde Mosedrckker
Vildtet sidder, lunt og fredet.

Hurtigt nu vor Slaide farer,
med den jevne Bjeldeklang;
af og til en Bjelde svarer
ude paa den aabne Yang.

Graners Hrer og Nattens Vinde
modes brusende for-oven;
men fra Merket, dybest inde,
gaar en Hvisken gjennem Skoven.

Og i denne Hvisken kjender
jeg en Mindets Rost igjen, —
og en Sorg tilbagevender
i mit stille Sind ved den:

En Gang ferdedes jeg ene
her, mens Nattevinden svreved,
og den sne-belagte Scene
mat i Maanelyset b;eved.

Fra mit Bryst steg sagte Sukke
ved den tungc Sorg, jeg bar,
og fra Graners Indelukke
bragte Nattens Aander Svar.
Trrettet, martret af at vaage,
sogte 0iet Skovens Gjemsel,
med de stille Slummerkroge,
med de ta:tte Skyggers Glemsel.

Og den samme Hvisken horer
jeg fra Graners Morke nu, —
og den svundne Kummer rorer
sig formildet i min Hu;
thi jeg kan mit Hoved hvile,
hvor et trofast Hjerte banker,
og min Sjel tor gjennem-ile
Skovens Dyb med Haabets Tank

Om Hesten.

Överalt, hvor Sommer-Gteden
vinked os med aaben Favn,
er Tungsindighed og Savn
kommet sagteligt isteden.

1 de forste Hostens Dage
dronit kun var Naturens Gru;
Sorgens Aander sov endnu
under Lundens Kuppeltage.

Men i Fuglens sidste Trille
var dog Savnets Tone lagt,
og i Sommer-Glaedens Dragt
hviled Egnen stum og stille.
Stille, som en smykket Kirke
efter sluttet Aftensang,
laa den sol-belyste Vang
under hoie Haengebirke.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:16:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ndrolfsen/0316.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free