- Project Runeberg -  Norske Digtere. En Anthologi med Biografier og Portrætter af norske Digtere fra Petter Dass til vore Dage /
352

(1886) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen With: Henrik Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

i Fred paa Pinden ved Deres Side. Nu
da, mine Tipoldeforseldre eller
Tiptip-oldeforaildre (det ved jeg ikke rigtigt) \
laa til S:eters en Sommer. De havde
en Son, og han var med dem. Da det
led paa Höstsidén og de skulde reise
hjem fra Sa: ter en, sagde Gutten, at han
vilde blive igjen der, for han havde Lyst
til at se, om det var sandt hvad de
sagde, at Huldren kom did med Bolin- \
gen sin, naar Folket reiste hjem.
For-reldrene syntes ikke noget om dette, og
sagde at det kunde han nok tro, det var
baade vist og sandt, hvad saa mange
vidste at fortaslle om. Sonnen gav sig
ikke; han vilde blive der alligevel, og
tilsidst fik han Lov; til Niste gav de
ham et Fad Flodegrod, og saa reiste
Forseldrene. Ret som han laa i sine
egne Tanker, begyndte det at blive
le-vende ude paa Sa:tervolden. Han hörte
Bjaälderne klinge, Kjoerne brölede og
Sauerne brasgede, og der var en
Snak-ken og en Styr og en Studsen og en
Stellen, akkurat som naar Bolingen
kommer til Sajteis. Om lidt blev det stilt,
og en Stund efter kom to Fruentimmer
ind. Den yngste af dem var saa
vak-ker, at der ikke var nogen Maade paa.
De gav sig til at rydde og stelle derinde,
og begyndte at koge Maslkegrod. Imens
lod Gutten, som han sov. Huldren havde
ikke lagt Mnerke til ham i Begyndeisen;
men med Et begyndte den yngste at
grajde.

Nu, hvad feiler dig: hvad graider
du for?’ sagde den anden.

Aa, jeg. synes den Gutten er saa
vakker jeg, Mor, at jeg ikke kan va;re
til, hvis jeg ikke faar ham; men det
gaar vel ikke an,« sagde den yngste.

■ Hys, hys, vi skal snakke med ham.
sagde Moderen og sögte at stagge hende.
Saa satte de sig til at spise, og nu lod
Gutten, som om han vaagnede, og hilste
paa dem. De böd ham at spise, men
han takkede for sig og spurgte, om de
ikke heller vilde smage paa den
Flode-gtöden, han havde til Niste.

Jo, det vilde de gjerne, for Flöde-

Styr, Sto i, Larm.

grod skal jeg sige Dem, er det bedste
Huldren kan faa. De spiste da sammen
og snakkede baade om Et og Andet, og
hvorledes det nu var, saa sagde
Moderen til ham:

Du er en vakker Gut, og Datter
min synes godt om dig; liker du hende,
og du vil love mig at gaa til Praisten
og faa hende dobt, saa kan du tage
hende. Men snild maa du vaere mod
hende, saa skal det ikke mangle jer paa
Hjemmegifte. I skal faa alt det I
behöver til Gaardsens Brug og Drift, og
mere til.«

Aa ja, Gutten syntes nok han kunde
like hende, og saadant et Tilbud var
ikke at vrage. Saa lovede han, at han
skulde gaa til Prassten og faa hende
dobt, og snild skulde han ogsaa va;re.
De reiste da hjem og hun blev dobt,
og de holdt Bryllup og levede baade
godt og vel, som man siger.

En Gang han havde vreret lidt slem
og gjort hende imod om Dagen, hörte
han saadan Larm og Styr paa Gaarden
om Natten. Men da han kom ud i
Svalen om Morgenen, var hele Gaarden
fuld af alt det som kunde behnves baade
til Gaardsdrift og Husholdning. Der var
baade Kjor og Heste, og Plove og
Ho-slfeder, og Ringer og Bötter, og alle
mulige Ting.

Da det led til Hnsten igjen og
Kaa-len blev stor, og Konen skulde til at
hakke og stelle til Slagtningen, saa havde
hun ikke noget Hakkebret og ikke heller
noget Hakketraug. Hun bad da
Manden tage Oxen og gaa op i Fjeldet og
hugge ned den store Furuen, som stod
ved Myren paa Saeterveien; hun skulde
have den til et Hakketraug.

Jeg mener du er styren, Kjajrring,«
sagde Manden. »Skulde jeg hugge ned
det bedste Trre i Tömmerskoven til at
gjore Hakketraug af? Og hvorledes
skulde jeg faa den hjem fra Fjeldet paa
denne Tid, den er jo saa diger, at ingen
Hest orker at drage den?«

Hun bad Manden ligevel; men da
han slet ikke vilde gaa, saa tog hun
Oxen, gik op i Skoven, huggede Furuen
ned og kom hjem med den paa Ryggen.
Da Manden saa det, blev han saa for-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:16:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ndrolfsen/0390.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free