- Project Runeberg -  Norske Digtere. En Anthologi med Biografier og Portrætter af norske Digtere fra Petter Dass til vore Dage /
376

(1886) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen With: Henrik Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Irak hun den vesle Ungen freni under i
de Smuler Filler, hun skjulte sin nögrie
Kroj) med. Men i Jesu Navn,« sa’e
jeg, »Lena, han er jo svart som Jor’en.
Jeg mener, Ungen er frossen ihjel. Tro
det?« sa’e hun og ruskede i Ungen, og
da det ligesom kvak lidt i den, og den
brunimede lidt, sa’e hun: ! )er kan du
höre, död er han ikke endnu,« sa’e hun,
»men sagtens varer (let ikke længe,<
sa’e hun, »hvis denne Kulde staar paa
en Tid,« sa’e hun. Da jeg horte de
Ordene, blev jeg ganske varm over hele
Kröppen, trods det var saa kalt i Stuen,
at Istappeme hang ganske livide af Rim
nedad Væggene, og det endog bag om
den svarte Kakkelovnen. »Jeg menor,
jeg faar kjöbe lidt Ved til dig, Lena,
sa’e jeg; for jeg har sex Skilling, som
tilkommer mig selv,« sa’e jeg. »Aa
Fanden,« sa’e Skor])ionlena, »er det noget
at kjobe Ved for 6 Skilling til dette
Fillehullet. Den Varmen, som kommer
fra Kakkelovnen her i Stuen, vil være
ligesaa god for dem, som gaa ude paa
Gaden,« sa’e hun, »som for dem, som
ere indenfor,£ sa’e hun, »saa mange
Huiler og Sprækker, som her findes i
Væggene/ sa’e hun Lena, »og det bli’er
stort Værelse at varme op, som Glitten sa’e
hari tændte Baal paa i Skauen for at
faa det varmt under Tommerlunningen,«
sa’e hun. »Men vil du gjöre mig en
Tjeneste«, sa’e hun, »saa kan du kjobe
mig en halv Pægel Brændevin,« sa’e
hun, »for i det er der baade Mad og
Varme, « sa’e hun. Jeg var ikke god
for at staa imod, fast jeg syntes, det var
ikke rigtigt, og saa gik jeg hen til
Ho-keren og kjobte */2 Pægel Brændevin
for 3 Skilling. Skorpionen drak sin Del
og heldte lidt ind i Munden paa Ungen
sin; den spyttede det sagtens ud igjen,
men kviknede dog lidt til af det.
Resten drak jeg selv. Jeg var saa tom i
Maven som den Sparebusse, der
kommer lige fra Bottemageren, og lige ens
var det vel med Lena ogsaa, og det er
ondt at fryse og suite paa en Gang;
kort at fortælle, vi fik Lyst paa mere

Tom mei 1 un ni ng, Tommerets Sämling
om Mosten.

Brændevin begge To, og jeg kjobte */«
Pægel til. Som vi drak paa den, kom
Kong Ring ind i Stuen. -Hutetu! < sa’e
han, det bider stygt i en gammel Skrot
idag, sa’e han, »derfor er det godt at
faa lidt Brændevin, og denned drak
han Resten. .-H vein gav dig Lov til
det, Fyllefanten du er: sa’e Skorpionen
til Kong Ring. Det gjorde jeg selv,
sa’e han, »og del er en törstig Mands
Lov, om ikke en rig Mands Lov, sa’e
han. Men der er vel Mere at faa,
hvor det kom fra,« sa’e Kong Ring.
»Du seer sagtens ud til at kunne skafte
Mere du, Fillekongen, sa’e hun, »du har
jo ikke éngang Skjorte paa Kröppen
idag. Det künde hun se gjennem et
Hui i Ryggen paa Kjolen bans. »Har
jeg ikke Skjorte :< sa’e Kong Ring.
>jogu har jeg saa, men jeg har stukket
den bag i Kjolelommen,« sa’e han. Hör
J du, jeg pröver paa at faa en Pægel paa
Skjorten min og Skjörtet dit, som
hæn-i ger der paa Væggen,« sa’e Kong Ring
! til Skorpionen. Hun sa’e ja dertil, og
Kong Ring gik til Hokeren og fik den
: Pægel, han liavde begjært. Da jeg
i havde sniagt lidt paa den, kom jeg
sagtens i Humeur, det nægter jeg ikke for.

! men fuld var jeg aldeles ikke, og da
jeg ikke vilde have mere Brændevin,
i saa -gik jeg da. Men da jeg kom ud
paa Gaden, blev jeg saa lent betagen
! af Sovn, at jeg maatte sætte mig paa
en Trappe. Som jeg sad der, er det
mig som en Dröm, at Kong Ring kom
efter og bad mig laane sig en Mark, og
[ trods jeg, hvis jeg svarte, sa’e nei, to g
han Pungen med alle Pengene mine op
af Lommen min og gik med dem, troi
jeg da, men det er mig som en Drom.
Kort al fortælle, da Folk havde rystet i
! mig en Stund, for jeg var stivnet svært
til af Kulden, saa jeg kom rigtigt til
mig selv, vare Pengene borte, og inde i
Stuen hos Lena var fuld Commers, da
jeg kom tilbage der. Hun sad paa
I Sengekanten, var fuld og aad Sylteflesk,

! og i Stuen var Kong Ring, Grisehans
og et Par Fyllefanter, som drak
Brændevin og aad Flesk tjl. Da de nu
for-! nam, at jeg havde mistet Pengene mine,
og horte, at jeg klagede over det, bad

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:16:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ndrolfsen/0418.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free