- Project Runeberg -  Norske Digtere. En Anthologi med Biografier og Portrætter af norske Digtere fra Petter Dass til vore Dage /
433

(1886) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen With: Henrik Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Åse.

Ja, nu står Kari tilskamme;
og jeg kan gå bort i fred!

Peer Gynt.

Gå bort? Hvad er det du snakker?
Hvor er det du agter dig hen ?

Åse.

Ak, Peer, det mod enden lakker;
jeg har ikke langt igen.

Peer Gynt

ivrider pit. sig og gir opover gulvet.

Se så! Fra det tunge jeg render;
jeg mente, jeg h e r var fri —!

Er du kold på fodder og hiender?
Åse.

Ja, Peer; det er snart forbi. —

Når du ser mine njne briste,
må du lukke dem varligt til.

Og så får du sorge for kiste;
men, krere, lad den bli gild.

Å nej, det er sandt —

Peer Gynt.

Ti stille!
Tidsnok at taenke på sligt.

Åse.

Ja, ja.

(ser uro ligt om i st nen..

Her ser du det lille
de levned. Det er dem ligt.

Peer Gynt
(med et vrid;.

Nu igen!

härdt.)

Jeg ved, jeg har skylden.
Hvad gavner, jeg mindes derom?
Åse.

Du! Nej, den fordomte fylden,
fra den var det ulykken kom!

Kiere gutten min, du var jo drukken;
da ved en ej sel v h vad en gor;
og så havde du redet på bukken;
det var rimeligt nok, du var yr!

Peer Gynt.

Ja, ja; lad den rajglen fare.

Lad fare den hele sag.

Hvad tungt er, det vil vi spare
til siden — en anden dag.

(seetter sig pa sengekanten.j

Nu, moer, vil vi sammen snakke;
men bare om lost og fast, —
og glemme det vrange og skakke,
og alt, som er sårt og hvast. —

Nej, se da; den gamle katten;
så den er ilive endnu?

Åse.

Den boer sig så stygt om natten;
du ved, hvad det varsler, du!

Peer Gynt
(afbejende).

Hvad er her for nyt i bygden?

Åse

(smilende).

De siger, her findes etsteds
en jente, som stunder mod höjden —
Peer Gynt
(hurtigt).

Mads Moen, slår han sig tilfreds?

Åse.

De siger, hun har ikke ore
for begge de gamles gråd.

Du skulde dog indom hore; —
du, Peer, vidste kanske råd —

Peer Gynt.

Men smeden, hvor er han havnet?

Åse.

A ti med den skidne smed.

Jeg vil heller sige dig navnet
på hende, jenten, du ved —

Peer Gynt.

Nej, nu vil vi sammen snakke, —
men bare om lost og fast,
og glemme det vrange og skakke,
og alt, som er sårt og hvast.

Er du torst? Skal jeg hente dig drikke?
Kan du stnekke dig? Sengen er stut.

I,ad mig se; — ja niener jeg ikke
det er sengen, jeg lå i som gut?

Kan du mindes, hvor tidt om kvelden
du sad for min sengestok
og bredte over mig fellen,
og sang både stev og lok?

Åse.

Ja, minds du! Så legte vi stede,
når faer din i langfart for.

Fellen var karmesprede
og gulvet en islagt fjord.

Peer Gynt.

Ja, men det allerbedste, —
moer, kan du minds det med?
det var dog de glupe heste. —

A se.

Ja, mener du ikke jeg ved —?

Det var Karis kat vi fik låne;
den sad på en kubbestol —

Peer Gynt.

Til slottet vestenfor måne
og slottet ostenfor sol,
til Soria-Moria-slottet,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:16:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ndrolfsen/0483.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free