- Project Runeberg -  Norske Digtere. En Anthologi med Biografier og Portrætter af norske Digtere fra Petter Dass til vore Dage /
488

(1886) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen With: Henrik Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kongen.

Market, jeg har sat ved det,
godt-gör, at tankegangen vedkommer mig.
Far jeg måske lov til at liese det for
Dem:

Clara

(ser op).

Kongen.

Bliv ikke alt for forundret, froken!
(Tager et ganske lidet luefte frtern.) Jeg har
funnet det etsteds. (Blader.) Det star
me-get snart over. — Tor jeg:

C1 a r a.

Dersom jeg fattede —

Kongen.

Hvorfor jeg vil det: Simpelt han,
fordi De har forbudt mig at tale —
som også at skrive; men ikke annu at
lase —!

Clara
(smiler. Stilhed).

Kongen.

Véd De,–en liden begivenhed

i mit liv, ikke så liden anda, intraf nu,

— nu natop:

Clara.

Hvad er det:

Kongen.

Jeg sä Dem for forste Gang smile.

C1 a r a.

D. Maj.

Kongen.

Men, froken, er ogsä det en
fornar-melse at se Dem smile:

Clara

(smiler).

Men skal jeg andelig höre digtet,
kan så ikke også baronessen —:
Kongen.

Hore det! Med förnöjelse; — men
ikke samtidigt! jeg ber! Ti jeg er en
meget slat föreläser. De kan fä det
med til baronessen, om De synes:

Clara

(smiler).

Kongen.

Tor jeg:

Clara.

Der er val intet i det, som —
Kongen.

De kan afbryde mig, når De salv
synes! — Det hedder »den unge fyrste«,
og det skildrer ... nu ja, jeg skal intet
sige, uden, at De må vare af den god-

hed at satte Dem, for at jeg selv kan
få satte mig; ti står jeg, begynner jeg
oven i kobet at deklaniere, og det gör
jeg ganske forskrakkelig slat. — De kan
jo rejse Dem igan!

Clara

(smiler og sastter sig).

Kongen

(siettende sig).

Altså: »den unge fyrste«. (For sig.) Jeg
kan nappe ände! —

For tidlig smigret, derfor tidlig trat.

(Afbryder.)

Vant lidt, froken! Jeg lider stundum
af . . .

Clara.

D. Maj. er ikke val:

Kongen.

Fulkommen! Det er bare . . Nu ja:

(Begynner.)

For tidlig smigret, derfor tidlig trat,
for tidlig stor, og derfor tidlig mat,
han så i aren bare folke-nykker,
i magtens optog bare narre-stykker.

Han flydde lognen for at valge livet,
det fullt omfavnende! Han gav sig han
til skonne kvinner og til glade man; —
hvad han begarte, blev beständig givet.

Beständig givet, — til en dag en mö,
til hvam han hviskede med drukne blikke:
»For din besiddelse jeg kunde do!« —
hun stille vandte sig, hun svarte ikke.

Han satte alting på at vinne denne!

Men da hun stanste ham med hoj foragt,
det var som dommen om hans liv blev

sagt. —

Det faldt isammen for hint ord af henne.

Hans folge spredtes, og en slummer falt
på konge-borgen. Ene han fik våge
i savn, i anger, og en nat-tung tåge
af frvgt, af tvil formorkede ham alt.

Da sken hungannem! Og i denne milde,
barn-milde glans han bad: Hvis blot du

vilde,

og hvis det annu ikke var for silde —
(Han tvinges af en jdudselig beva;gelse til at stanse,
rejser sig, gar. Clara har ogsa rejst sig.)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:16:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ndrolfsen/0540.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free