- Project Runeberg -  Norske Digtere. En Anthologi med Biografier og Portrætter af norske Digtere fra Petter Dass til vore Dage /
532

(1886) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen With: Henrik Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

sex for en Kvie foruden Kosten! . . .
Pengene strog han i Lommen, — og
saa Part i Tarmene, som han gjorde
Forsyn af til Smaatosk-Angler og solgte
til Husfisket hele Kjestranden indover.
Dertil kom, at han kunde gjore sig
nyttig paa hvert Sted, indrette
Vadmels-stamper, saette op Rottefaelder,
tjjere-brede Baade og ilide istand
Fiskered-skaben.

Af og til forsvandt han og blev
borte nogle Maaneder, og javist kunde
de da begynde at kige ud nogen og
hver efter han Tobias, naar de havde
bestemt Slagterdagene!

Men til rette Tid var han der
allige-vel saa sikkert som Slagtemaaneden i
Almanakken, strygende fra Gaard til
til Gaard indover Fjordsiden. Han
havde da gjerne med sig et Par
Tylv-ter Ryper, som han sagde, han havde
taget i Snare indover Fjeldet. Likt
var han og velkomnien, det var ligesaa
vist, som at Svineslagtet var anderledes
fint at se til for Byfolket, naar han
havde opgjort det.

Men de Tobire lykkelige Dage, da
han nod Folkegunstens Sodme i Bygden,
skulde kun allfor snart lide sin bratte
Forandiing. Lensmanden fik med ét
en Nidkjaerhedens lid og en sand Jagtiver
paa sig efter »Omstrippere og alskens
lose Personer, der skulde anholdes og
forpasses til Hjemstedet«. Og
Pladse-sted tvang Lensmanden under den Rid
selv ind paa ham paa sin egen Grund
ude i Kjefjorden med alle behörige
Klausuler og Formularer, efterlevende Enke
og alt tilhorende.

Noget anderledes tsenkte
Lensmanden jo om Sagen, da han Aaret efter
om Hosten tog sig en Tur ud i
Skjae-rene og fandt, at Tobias sad der med
Martha Malvina og to Bom i Reden!

Nu vilde han paa Dod og Liv, at
de skulde flytte fra hverandre og truede
med Lovens Straf! Martha Malvina
skulde hjemsendes til Sjofinnen, hendes
Far inde i Sejebotten, hvor Tobias havde
havt Bovist, indtil Lensmanden her gav
ham Hus over Hovedet. Did havde
han kravlet sig i ondt og godt Veir
mange Mile over Fjeldet i alle disse

Aar, siden han blev kjendt med hende,
engang han för paa Kobbeskytteri.

Men Tobias satte nu haardt mod
haardt; han gik til Klokkeren og
for-langte baade Lysning og Vielse og Daab,

— alt paa engang.

Og saa maatte Praesten baade vie
og dobe og Klokkeren sige Amen til,
endda han sad i Fattigkommissionen.

Praesten pnekede om Letsind og
Fattigdom, — og Martha Malvina gr red.
Hun forstod det ikke videre; men
syntes bare, det var saa overvjettes vakkert
og saa rart, at hun nu med ét var
rig-tig gift og ejede en Gut, som virkelig
hed Jouhan, og én, som virkelig hed
Andres, og ikke bare havde Navne,
der sad saa löst som paa Hunden eller
Grisen.

Da de roede hjemover, og de smaa
laa med Kringlestumper i Munden i
Bagskotten, var hun saa kry, at hun alt
i ét maatte se sig om paa dem og saa
raabe paa sin halv finsk:

»Hvormange Barn har Du med
Könen din, Tobias?«

Men, at det ikke altid er saa
lige-til for Smaafolk at srette en Lensmand
fast, det fik Tobias siden fole baade
paa Grundlejen og Kjobmandsgjaelden,
naar den blev krasvet. Og havde da
ikke Fattigkassen vajret, — det at
Lensmanden saa nodig vilde drive ham ind
paa den! . . .

— Tobiaa Himmel var saaledes
egentlig altid fuld af haengende Uvejrsskyer;
det var blot det ene onde Vejr, som
beständig fordrev det andet, saa der
alligevel paa en Maade blev farendes
for hans slidte Sejl og skrobelige Baad!

Men under den Slags kunstige
Stil-linger kan ofte en ganske liden Aarsag
forvolde Katastrofen og la:gge
Topmaa-let eller Raagen til, saa det hele ta’r
Overballancen.

Tobias havde som en Slags
uvejrs-tung Anelse indeni sig om noget
saa-dant, da han en Söndag senere paa
Hösten stod nede ved Nostet og
fun-derede over den ene af sine Komager,
som var gaaet op i Syningen.

En af Kirkebaadene havde givet ham
Bud fra Lensmanden om, at han maatte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:16:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ndrolfsen/0590.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free