Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nei, det ble for langsomt. Jeg ville da heller
reise til Gudbrands-gard, øverste gården i bygda
mot Sogn og Voss. Dit var fire mil, og derfra kom
jeg vel over i morgen, om ikke a’ent så ned til Aurland
i Sogn, men mente nå jeg skulle rekke til Voss. Ja,
der var skyss-skafferen ikke kjent, og aldri hadde
han hørt folk ta den veien vinters-tid; ikke trodde
han det gikk heller. Jeg mente jeg fikk friste; men
da var det best å få en hest til Nerål (siste skifte i
dalen) for å rekke Gudbrands-gard før natten og
kunne tørne ut tidlig neste morgen.
Ja hest fikk jeg, og det gikk nokså fort til Nerål
over de mange vannene med blank is. Derfra videre
med frisk hest mot Gudbrands-gard; men nå var det
blitt langt på ettermiddagen, og det skumret. Veien
var runn og holket; på mange steder går den gjennom
trange kløfter, med fjell-veggen på ene siden, og
stupet og elva på den andre. En fikk fare varsomt.
Denne veien var det jo Sverre kanskje kom etter
sin ferd over fjellet fra Voss med bjerkebeinerne . . .
Veien ble verre. Det var stummende mørkt.
Innover fjellene så det ut til å trekke opp til uvær.
Det lovte ikke godt for morgendagen.
Endelig var vi på Sunndals-fjorden, og nå bar
det i skarpt trav like til Gudbrands-gard.
Jeg tråtte inn i en stor, koselig stue. På peisen
flammet et bål av tyri. De lå alt, men kom seg snart
opp. Fra hemsedalen kikket noen spørrende ansikter
ned.
28
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
