Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det er noe sjelden hyggelig og lunt ved disse
gamle Halling-gårdene; og Gudbrands-gard er nettopp
en av de ekte. Vegger og tak er svarte av elde og
røk; men de ville bare tape ved å bli lys-skurte;
det er minner og innholl i disse brune tømmer-veggene,
og dette røk-svarte bjelke-taket.
Jeg fikk en krakk til peisen, og strakte meg
makelig. Hunnen krøp mest opp i varmen, og stirret
inn i den, og vennte seg på alle kanter.
Jeg snakket med mannen om utsikten til å rekke
over fjellet i morgen.
«Ja, over te Aurland kjem du vel; føre æ gott
i fjellæ no,» mente han.
«Jeg ville nå heller gå over Hallingskeid og
Vosse-skavlen til Voss,» invennte jeg.
«Dæ trur e alder du greie. E æ ’kji kjend på den
leie, å e ha helde ’kji høyrt nokon ha tikji over der
på væte. — Du tenkji då ’kji å gå over der åleine
veit e?»
«Jeg har nå gått der før, her i fjor høst; — men
kan jeg få en, vet du jeg gjerne tar med en god
skiløper og kjentmann til følge.»
«Nai, den kar’n finn du snautt her i dale som
tøre ta på se å fålji de over fjellæ te Voss no. Den
einaste måtte væra ’n Andres Myrestøle. Han driv
mæ tamdrein å rupeveidn støtt å æ væl kjend i
alle fjell. — Trur ’kji han se te fålji de, so æ dæ no
visst inkji tenkji på for nokon a’n.»
Til Myrstølen var det fem fjerdinger; den lå like
29
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
