Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og bak meg sto Halling-skarvets svære former mot
himmel-rannen. Rett unner så jeg fjell-gryta, tjernet,
og dalen jeg kom fra. En glad følelse ved å vite den
hindring overvunnet; nå er det ikke flere igjen, bare
utover hele veien like til Vosse-vangen.
Over disse fjell-viddene ensteds skulle det altså
være at Sverre, etter sagaen, for vill med sine menn
i november for en sju hundre år siden (i 1177), da
de ble nøtt til å dra unna for fienden og opp
Raundalen.
Der «tok Sverre konge fem veivisere, som var
mest veikjent. Men det trengtes og, for været ble
så ilt, som en sjelden treffer. Der kom snø så mye,
at det var uhørt. . . Der mistet de hundre og tjue
hester med gylne saler og bisler, mange slags
kostbarheter, kapper, våpen, og mange andre gode ting.»
Ja alt dette høres ikke ulikt, for hester ble det
ikke greitt her. Verre blir det når det heter videre:
«Til det kom og, at de visste ikke hvor de for, og ikke
fikk de så mye som vann. Det var åtte dager, som
de ikke smakte a’ent enn snø. Dagen før
Allehelgens-messe ble været så slemt, — så ulikt det må tykkes,
når det blir sagt — at av det fikk en mann bane,
at været kastet ham og brøt ryggen hans sunn på
tre steder. Og det var ikke a’ent for når bøyene kom
enn å kaste seg i snøen og holle skjoldene over seg
som fastest.»
Det er en kraftig skildring. Men lite trolig er
det at menn, tilmed veikjente menn, for over disse
42
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
