Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og glad for hver gang jeg kunne få sitte. Så nådde vi
den fryktede Sverre-stig, og den var unektelig stygg;
men fikk vi bare greidd den, var det flat vei like fram.
Vi tok det varsomt; veien var bratt, og med stupet
like på siden; den var runn og glatt, vont å få
fotfeste, slapp en sleden, kunne en lett gli utfor; men
hesten var stø på bena med sine skarpe sko, vi fikk
støtte oss til tømmene og sleden, mens det gikk skritt
for skritt nedover.
Endelig var vi da også nede her, vi kunne sitte
°PP> snart var vi på Vosse-vangen. Klokka var
alt blitt ett. Jeg dundret på døra, — det tok en stunn,
så ble det åpnet, og hotell-vertens korte, tykke
skikkelse sto for meg i unnerbuksene, og sa forundret:
«Å er det Dem som er ute så sent?»
Jeg lengtet etter en god seng, og den fikk jeg.
Skjønt leiet siste natten på Halling-fjellet var
uklanderlig, fant jeg likevel at det var bedre i Fleischers
hotell på Vosse-vangen.
Etterskrift.
En menneskealder senere.
Det var en kvell mitt i mars 1916, at jeg satt i
den lune stua på Finse hotell, og snakket om at jeg
nok skulle ha lyst til en gang igjen å stå på
Vosse-skavlen og se utover ungdommens trakter, og så
prøve den skiløypa ned på Kalde-vatnet og videre.
Andreas Klem — direktøren på Haugastøl som jeg
47
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
