Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hengsler, og kunne åpnes og lukkes lett, bare med en
dørklink . . .
Ellers var det jo ikke verst, til å være stengt inne
av vinteren, uten mat-beten, bare med rifle og patroner,
en kniv, og ellers tomme nevene . . .
Men det var ikke så mye jeg syntes det trengtes
den gang, for å gjøre livet fullkomment. — Jeg
drømte en lykkens drøm om å kunne bli kastet i
lann på den stranna med en spade og en hakke,
en sekk mel, rifle, patroner, en god kniv med bryne,
nål og tråd, såpe, og så bøker og skrivegreier — og
jeg syntes livet måtte bli f ullent lykke . . .
Er det så enda?–-
Så mye smått som henger oss om bena, det er
som å gå i klunger.
Mandag 5. februar.
Å, så vakker den er den snøen. Se så fint og lett
den drysser ned derute, så bløtt teppet ligger over
hauger, steiner, og tuver, og nedbøyde trær, og så
over isen på vannet, og de gamle ski-farene fra da
jeg kom; — alt er dekket lett og varlig unner det rene
teppet. — Og verdens-larmen kommer så uendelig
langt bort, stenges ute; — her dempes all lyd. —
Gran-skogen og liene er stille og hvite, og
søndags-pyntet, og Åkeli-nuten derover helt borte i snø-drysset.
Is-flaten lyser i små bølger bortetter i solskinnet,
som også stråler inn gjennom ruta, og gjør det lyst,
og lett, og høyt unner taket her i stua. Og solen står
deroppe i den fallende snø-glorien . . .
84
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
