Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kl. 3 ettermiddag.
Jeg har sovet etter en travl natt og ligger her på
hekken og slikker solskinn. Mørk-blått hav, lys-blå
himmel, hvite, seilende sommer-skyer høyt oppe, og
Norge stadig nærmere i øst, bak det skarpe blå
havbryn.
Der forut henger barkete garn på tørk, og lyser
deilig rød-brunt mot det blå.
Solen steker en like inn i sjelen, og livet er blått.
Kan en noensinne få for mye solskinn? Nå skinner
også sol over Sørkjevatn, og Åkeli-nuten, med en
enslig snøflekk, Fagerfonni, dirrende i dagen oppe i
Ble der langt inne på fjellene i Norge.
Men høyt der oppe utstøter de mørke tjuvjoer
sine klage-skrik. De følger oss enda. — Hva vil
du her i solskinnet, du svartfugl? Reis hjem til tåka
igjen, og forstyrr ikke en manns sommer-drømmer.
Å nei, så maste-toppen lyser vakkert gyllent mot
den blå himlen. En minnes Frams gylne maste-topp,
når en så den mot blå luft langt der ute fra isen.
Det var så underlig ensomt dette gullet der høyt
oppe i den kalle luften, — en hilsen fra en rikere
verden. — Seil, seil langt, blinkende, gylne drømmer.
Om kveilen.
Nettopp nå no’e gledelig!
I dagevis siden vi for fra Jan Mayen, har vi speidet
etter maneter, natt og dag. Nå endelig ses de første.
— Den store håv må ut, mens vi spiser til kveils.
126
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
