Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nettopp de røde maneter, Ceratium tripos, og
torskeyngelen, som er gytt på bankene om våren.
Det er ellers eiendommelig at denne
torskeyngelen, som altså driver av sted med vannet, den
holler mest til nettopp unner de store røde manetene,
hvor den vel på en vis er best beskyttet.
På havet mellom Jan Mayen og Norge.
12. august.
I går kvell satte vi liner med hundrevis av krok,
drivende her mitt i havet. Og i dag tidlig halte vi
dem inn, med mengder av uer — store Sebastes
norvegicus — på krokene. Nettopp det vi hadde ventet.
Det var altså riktig det, at den lever her ute over
de store havdyp, nede på en førti og femti favner
eller så, og i slike mengder. — Og det vet selene,
iallfall klappmyssen.
Det er overskyet, og havet smiler ikke. Gråvær
i sinnet — hvorfor? Og i morgen ser vi kanskje
Norge! Har vel arbeidet for mye siste natten, og det
er blitt for lite søvn disse døgnene. — Tungsinn. —
Sjøen ruller blygrå . . .
Så mange gåter unner den evig bølgende flaten.
Og så lite vi enda vet om hva som foregår og rører
seg der nede.
Oppe i Pol-havet hadde jeg, ved stadige målinger
av vann-lagenes temperatur i forskjellige dybder,
fått en anelse om at det gikk store bølger i disse lagene,
som vi ikke visste noe om på havets overflate.
128
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
