Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HØSTJAKT
Ormanbu, 24. september 1903.
Det er en egen dragning ved en skogdal langt
borte mellom fjellene, hvor enda ingen hare-los har
ljomet mellom åsene. En stille verden for seg selv.
Jeg var kommet gjennom en slik dal, langt vest
i her, en dag i fjor høst. Vi hadde vært etter rype opp
i fjellet i skodda, Andres og jeg, og det var gått uheldig,
— rypene trykket ikke, og forsvant i tåka når de
lettet. Alt var vått og ekkelt.
Men så kom vi unner skodde-taket ned i denne
dalen, hvor skogen sto så stille, mosen var så bløt
og grønn, og hvor åen snodde seg fram gjennom
den flate dal-bunnen med jevnt skrånende lier på to
sider. Elgefar var det i myrene. — Så lunt og frodig,
ingen stri, og intet slit.
Vi fikk fram nisten vår, strakte oss i
blåbærlyngen unner en furu ved myr-kanten og så etterpå
tok vi en røyk. — Jeg bare ønsket jeg hadde hatt
hare-hunnen. Her var slik vakker skog-bunn. Losen
måtte gå støtt, og lett var det å poste.
Siden dro den alltid denne skog-dalen der vest
mot sol-nedgangen, og når jeg var oppe i fjellet —
134
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
