Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
helst ut på ettermiddagen — så så jeg bort mot disse
skog-kledde liene ned imellom snaufjellet, hvor kveilen
alt kastet kjølige skygger.
Men så i forgårs tidlig gikk vi av sted, Andres
og jeg. Nå måtte vi friste — først rypene, og neste
morgen haren. Det var så vakkert høst-vær, og
rypene måtte være kommet opp i fjell-liene nå. Vi
hadde nok vært bortover der en gang før i høst uten
å finne a’ent enn noen gamle fugl; men da var det
slikt forrykende vestavær.
Nå hadde vi store forventninger. Det bar over
Velebu-fjellet, og over de flate strekningene med
myrer og hauger bortenom Søtli-tjernene, — men
ikke ryper å fornemme.
Så ned skog-lia mot dalen, over vinnfall, topp,
og kvist, og her og der hare-fot, så Sang trakk i
kobbelet; men det var rypene det gjalt nå.
På Lisett fant vi en seter-bu full av høy, hvor vi
kunne ligge om natten. Vi satte fra oss greiene våre,
ga oss liten tid til å spise, før vi dro i vei opp liene,
mot de lokkende vier-kjerr der oppe mot snaufjellet.
Men hele dagen trasket vi over alle de samme
strekningene, hvor vi i fjor på denne tiden fant flokk
etter flokk — ikke en fugl, ikke engang en enslig
stegg, knapt nok en fjær å se. Her var som utdødd.
Bare på ett sted var det noe fot etter en flokk; men
den fantes ingensteds. Var det for mye rev?
Reve-lort fant vi flere steds, og forrige gang vi var her
hørte vi også reven «søke» oppe i liene hele natten.
135
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
