Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ned etter seter-stien og stupte. På noen bråter lenger
nede ble det igjen fot. Hunnen var god til å ta ut,
og det varte ikke lenge før losen gikk vestover for
full musikk. Etter noen lange og vriene turer gikk
det samme veien med den haren.
Men nå var solen kommet høyere, det ble
vanskeligere for hunnen å greie foten. Etter en stunn støtte
den litt; vi fikk sette oss ned og være tålmodige.
Den lette att og fram bortmed myrkanten —
så inn i skogen, så ut på myra igjen. Den kom på
noe friskere fot, men hvor solen skinte, var det for
tørt. — Så hørte vi noen enkelte glefs iblant oppe i
lia, det var nok når den kom inn unner en buske,
hvor foten sto bedre.
Vi dormet av så smått der vi satt på hver vår
stubbe. Men så med ett var vi våkne — der bar det
av sted oppetter i fullt beskrik.
Det gikk en halv tur; men så var det tap. Hunnen
støtte, men det tok tid; haren satt nok hardt. Vi
fikk gå oppover, og se å hjelpe til med å få skreket
haren ut.
Endelig kom den på bena, og losen gikk en
stunn igjen. Så var det tap på ny; hunnen støtte
og strevet, om igjen og om igjen over den samme
foten, den ringet, og gikk losen opp igjen.
Men det var uråd, det gikk bare opp i tull. Det
var så rent for tørt, solen stekte ubarmhjertig i lia,
mosen knaste unner føttene, — og så alt dette tørre
bjerke-løvet som lå på bakken.
138
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
