Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ble jagd ut så lenge. Det hjalp ikke alt jeg ba. Men
siden fikk vi snytt oss til å sitte ute i eldhuset likevel.
Der fikk vi kokt oss litt mat, mens vi slo av en
prat med Sveinung og far hans, en artig gammel
halling uten tenner i munnen, men snakket gjorde
han så det rant av ham.
Mens vi satt der, kom det en kar med en paraply
og en børse. Det var en vidløftig løskar, som var
vervet til å drive inn skatten, eller å pante for ubetalt
skatt. Han hadde alt tatt denne Remington-rifla
som pant, og skulle nå stå og ta en del sauer fra
noen andre.
Det dro på å regne, og da det ikke var husly å
få her, gikk vi over til Knutsgard. —Vi ble vell mottatt
av Tor, bror til Sveinung — det skulle nok bli råd
med nattely.
Det silte ned hele dagen. Vi fordrev tiden som
best vi kunne med å henge runt dørstolpene og se
på været, spise rips i haven, og småsnakke med
ungene, — den vesle, bråvakre Ingebjørg, og de to
tvillingene, som var vokset svært siden i fjor på setra.
— Men gutten var den grommeste; — han fikk enda
melk av moren, to år gammel; jentungen var vel
ikke verd så mye påkosting . . .
Om kveilen fikk Andres og Tor og jeg en toddy,
og en prat om eige-jakten i år. Tor var en egen,
ubestemmelig type, noe eiendommelig mongolsk, —
svarthåret, mens broren Sveinung var en blå-øyd
german.
146
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
