Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Nei, blir det ene verre enn det andre nå,» sa
Andres, og bortover bar det med oss på post.
Jeg så haren langt unna, helt grå på den hvite
snøen; men haren vil nødig ut på det åpne nå, vil
helst smyge i trangskogen.
Andres fikk et slenge-skudd inne imellom noen
gran-busker, men bom, og skrek hunnen på. Straks
etter beskrek Sang; men det var unner en rotvelte
tett ved der Andres sto og skjøt. Hvordan kunne det
ha seg? haren kan da ikke ha satt seg inn så straks?
Dette var en gåte.
Det ble tap igjen. Vi ville forsøke å gå den opp
på slagene; men det var ikke lett, det ble for mye
tråkk på snøen, av hare og hunn. Vi sto lenge på
hver vår side av en gran-buske og pratet om hvor
vel haren kunne ha satt seg inn; her måtte det være
en steds. Hunnen kom til, stakk nesen inn i busken,
og ut skvatt haren mellom oss. Men da small det,
og den stupte.
Jeg gikk til rotvelten, hvor beskriket hadde vært.
Der var beien, men ingen slag dit. Altså en ny hare,
og den første var enda på bena. Jeg small av et
skudd, og vi skrek. Sang slo ut.
Snart begynte den å knistre oppe på en myr,
det bar av sted oppetter, det øket på med knistringen,
— så et glefs nå og da —, og der small det i med full
los igjen. Vi av sted på post, jeg bortover dit hvor
den forrige falt innmed seter-garen. Fem ganger
bar det opp og ned forbi her, før jeg endelig kom på
150
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
