Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
livs-gleden mer og mer fra menneskene. — De som
nå kommer og sitter ned ved det samme bålet, er
ikke lenger de unge spenstige villdyr som strålte av
mot — de er gamle, knuget unner samfunns-trykket,
endeløse hensyn, bånn, sorger for seg selv og for
andre, brustne håp, feilslåtte planer — alskens sut
som aldri slipper taket. Livets meningsløse vemod;
— den knopp som skulle sprette, har ikke saft. . .
Ja, hvor er gleden i vesterlannene ?
Men la det tusle steg av dyr der ute i natten, knekk
en kvist, og med ett står han rak som den dirrende
stål-fjær igjen, og lynsnart som villmannen hugg
sitt spyd, hugger han børsa, — det gnistrer rovdyr
av øynene ut i mørket. . .
Å ja, det ligger nå vel unner på flere vis . . . Enn
denne krigen? Der er det også rovdyret som raser;
men det er dyret i sin ødeleggelses-lyst, mens der i
skogen var det driften til å skaffe livets oppholl.
Månen lister seg videre mellom granene — det
er som en hører naturen trekke ånde. Kan hele vår
kultur gi det som veier opp skog-nattens skjønnhet?
Men evnen til å verdsette den har den vel kanskje
likevel utviklet.
Noen nye stokker inn på varmen; den blusset
opp igjen; og jeg la meg til for å ta en kort blunn
før vi igjen skulle av sted.
159
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
