Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jeg glante og glante opp i furua foran, jeg mente
den satt oppe i baret nær toppen, men var ikke kar
om å se fuglen. For hvert sprang ble det nærmere.
Nå var jeg like innpå; det var ikke rådelig å gå
lenger; men alt det jeg glante opp, så jeg ingen fugl.
Jeg huket meg ned, for kanskje å få se den mot
himlen. — En blask, og den farer ut. Den satt på
en gren ned ved furu-leggen, helt fritt, og jeg hadde
ikke sett den. Det var så en kunne sprekke av
ergrelse ... Nå hadde den stanset den andre i spillet
også, det var ikke mer låt i den.
Vi sto lenge still; men det ble ikke mer av det.
Så gle vi videre, kom opp på en berg-rygg, og sto
lenge og lydde til alle kanter.
Men hysj! hva var det for låt? Var det
mekregauken som trakk?
«Det er rådyra,» sa Johan, «det er døm som har
vort på leiken og skremt tiuren så han inte spelte
i dag tidlig.»
Jeg hørte den svake mekringen på to-tre kanter
nedfor oss, det måtte være flere av dem som kalte
på hverandre, men vi så ingen. Det er blitt en hel
plage, disse rådyrene, her i skogene; og så er det
ikke lov å skyte dem hele året. Anker klager svært,
for det er ikke råd å få en skikkelig hare-jakt lenger.
Ikke før slipper en hunnene, så kommer de på
rådyr-fot, og så skjærer det ut; og hunnene er borte hele
dagen. Så tar en et nytt kobbel; men ofte går det
like ens med det.
162
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
