Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på kulturen, legger Europa i ruiner — til fordel for
hvem? ? ?
Det er som et skred, mer og mer soper det med
seg på sin vei mot avgrunnen, — trær, skoger, hus,
gårder. Det øker og øker i forferdelse; alle vet at
det må begrave hele dalen; men ingen makt kan
stanse det, det må ha sin gang . . .
Og hva slåss de for? Makt! bare makt! iallfall
de som begynte . . .
Kunne det så bli anneriedes ? En kultur som
setter makt som folkenes høye mål, kan ikke bære
menneskeheten fram, den måtte til slutt føre hit —
mot unnergangen . . .
Kravet var blitt det fri, hensynsløse kapprenn —
mellom individer som mellom stater — mot materiell
framgang for enhver pris, ytre makt, — glans, —
for individ og for ståt.
For å nå målet gjalt for folkene ikke hensyn til
a’ent enn seg selv. Idealer, moral kunne med hellig
rett trampes unner fot så sant ens folk hadde fordel
av det. Da kunne høytidelige løfter brytes, det kunne
lyves, bedrages, myrdes med list og svik. Da blir
den mann forræder som ikke vil bruke et h v i 1 k e
t-somhelst middel for å ødelegge sitt folks
motstandere. Ja, hvis nødvendig, fikk det ikke hjelpe
om en ødela den øvrige menneskehet, så sant ens eget
folk trengte plass . . .
Feltropet er: ned med alle andre, når bare vi
kommer opp!
168
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
